- Blir stolt når stoffet lever vidare - Eg blir nok mest stolt når eg ser innlegg som eg har røkta fram eller skrive, leva vidare i bibliotekmiljøet, bli referert til og diskutert. Biblioteka og det dei står for er noko av armeringsjarnet i den demokratiske grunnmuren. Hovudmotivasjonen min er å støtta alle norske bibliotek i å halde den solid, seier Arne Olav Hageberg, redaktør i Bok & bibliotek.
- Ta frå mediestøtta og gje til tidsskrifta - Politikarane bør ta fem prosent frå mediestøtta som Medietilsynet forvaltar og gje dei rundt 20 millionane til tidsskrifta. Fleire aviser er tjukke i pengar og toler kutt, seier Magne Lerø, redaktør i Samtiden, som mista 850 000 kroner i støtte frå Kulturrådet.
Maktkritisk fra feministiske teologer FLERE SIER JA: - Jeg har inntrykk av at kvinner lettere takker ja til å skrive hos oss fordi de vet det er de som i hovedsak spørres, sier Christine Henriksen Aarflot, redaktør i St. Sunniva.
Størst på kunstkritikk i Norge - Over 60 prosent av leserne våre er mellom 18 og 34 år, og meir enn halvparten leser Kunstavisen på mobiltelefonen, sier redaktør Mona Gjessing.
Vil utvide forteljinga om bygda - Det vert laga mykje spennande kultur og kunst utanom byane som i liten grad blir spegla i offentleg debatt. Det vil vi gjere noko med, seier Tora Hope, redaktør i det nystarta Tidsskriftet Jaja i Fjaler.
Kunstkritikk nordpå - Hakapik tar for seg kunst og kunstkritikk i Nord-Norge og Arktis. Drømmen er å etablere en fast stab med ivrige skribenter, egen fotograf, grafisk designer, illustratør og noen som elsker å jobbe med markedsføring … Og et kontorfellesskap med snop, sauna og sofa, sier redaktør Hilde Sørstrøm i kunsttidsskriftet Hakapik.no.
- Politikerne må forstå at tidsskriftene er del av offentligheten - Når de store avisene hungrer etter klikk, er det her i tidsskriftene tenkningen rundt kultur og politikk pågår. Kritikk som er grundig og bred finner nesten kun sted i tidsskriftene, noe som gjør dem til de viktigste stedene for diskusjon om kulturens verdi. Politikerne må se dette klarere og øke potten for støtte betraktelig, skriver Kjetil Røed, redaktør i Billedkunst.
- Den beste markedsføringen ligger i innholdet - Vi ønsker at temanumrene våre skal være relevante for offentlig debatt, både i og utenfor akademia, at utgivelsene våre skal være å regne med og sette dagsorden, sier Geir Rønning, redaktør i tidsskriftet Agora.
- Empiri, Asterix og tallet ni = Empirix! - Jeg blir fortsatt slått i bakken av skribentenes fantastiske overblikk over tegneseriefeltets avkroker og spennende nisjer, og av hva som beveger seg av kreativitet der ute, sier redaktør Walter Wehus i tegneserietidsskrifte Empirix.
- Publiserer opptil 80 anmeldelser i året - Vi har 20 kritikere i stallen som vi kan holde i arbeid, og som hele tiden kan videreutvikle seg og dermed være med på å holde profesjonen oppe, som truet art, sier Ingvild Bræin, redaktør i Barnebokkritikk. Etter 20 år har de lagret rundt 2200 anmeldelser av barne- og ungdomslitteratur.
- Vil stimulere til debatt og engasjement for museer - Utstillingsanmeldelser og debattartikler er blant det mest populære stoffet, sier Ellen Lange, redaktør i MUSEUM. Hun publiserer en del kritikker, kronikker og nyhets- og featurestoff kun på nett, men sørger for at papirutgaven oppleves like nødvendig som før.
- Satsar på nyfikne barn - Vi skriv om det vi sjølve er interesserte i, på ein måte vi trur barn også finn interessant. Tema spenner frå frø, piratar, livet under vatn, dinosaurar, demokrati, USA, teikneseriar, romfart og mykje anna, seier Nana Rise-Lynum, redaktør i Norsk Barneblad. Sidan barn blir ungdom raskare enn før, er fornying og utskiftinga av abonnentar krevjande.
- En veldig kul overraskelse Aksess er navnet, arkiv og dokumentasjon er feltet. Det nye tidsskriftet AKSESS skal drive kritisk journalistikk og bidra til refleksjon og debatt, sier den stolte redaktøren Heidi Meen.
Satser på papir, podkast og dugnad - De fleste av våre lesere og følgere er arabisktalende nordmenn. Jeg tror ytringsfriheten vi har i Norge bør utnyttes mer, sier Osama Shaheen, redaktør i DER, som også distribuerer tidsskriftet i Midtøsten. DER دار er det første tidsskriftet for arabisktalende i Norge.
Glade for å slippe to formater - Uten papir slipper vi alle kostnader knyttet til trykk, porto og i stor grad også layout, og kan bruke disse pengene på honorarer isteden. Vinduet har flere lesere som heldigitalt tidsskrift, sier redaktørene Ola Innset og Simen V. Gonsholt.
Stolt av spennande skribentar og gode tekstar Tidsskrift er ein arena for fordjuping og refleksjon. Og om ein ser på korleis det står til med samfunnsdebatten på Twitter og med lesekunnskapane hos dei unge, er det lett å slå fast at det er akkurat dette samfunnet vårt treng meir av, skriv Astrid Sverresdotter Dypvik, redaktør i Syn og Segn.
