Faktaark
Tidsskriftforeningens faktaark er korte oppskrifter på hvordan man planlegger og/eller utfører forskjellige aktiviteter og oppgaver i forhold til drift av tidsskrift.
Her kan du laste ned og printe ut alle våre faktaark.
De fleste slippfester springer ut av ren entusiasme over at et nytt nummer er ute. En enkel, åpen feiring er bra i seg selv, men om dere er bevisst på hva dere vil med slippene, vil de gi dere enda mer å feire! For eksempel flere lesere, høyere opplag og større relevans. Tenk derfor nøye gjennom: Hvor ofte vil dere holde slippfester, hvem vil dere skal komme, og hvorfor? Dere må selv analysere behov og mål, men her får dere noen innspill og forslag.
Last ned hele faktaarket her.
Tenker ditt tidsskrift lansering først når det nye nummeret er ferdig trykt og artiklene er nettpublisert? Tenk om igjen! Om tidsskriftet skal nå en større (medie-)offentlighet, bør man arbeide med lanseringen før tidsskriftet er ute.
Last ned hele faktaarket her.
Det redaksjonelle arbeidet i norske tidsskrift er organisert på svært ulike måter. Felles for de fleste er likevel at arbeidet baserer seg på mye idealisme og dugnad. Bonusen (i tillegg til eller stedet for honorar/lønn) er fellesskap, vennskap, kunnskap, erfaringer, ansvar og mye mer.
Last ned hele faktaarket her.
Leselighet dreier seg om stilnivå, ordvalg, kompleksitet, detaljeringsgrad og abstraksjonsnivå. De fleste tekster kan med enkle midler bli lettere og mer spennende å lese. Lesere hopper ofte av tekster de synes er tunge og kjedelige. Eye track-undersøkelser viser at mange gir opp når teksten blir for komplisert.
Last ned hele faktaarket her.
De viktigste leseinngangene i artikler er titler, anslag (ingresser), mellomtitler, avsnittsinnganger, billedtekster og faktarammer. Det vesentlige er å utnytte leseinngangene mest mulig effektivt. Det er et poeng i seg selv at en tekst har mange leseinnganger, fordi det øker sannsynligheten for at flere leser.
Last ned hele faktaarket her.
Redigering dreier seg om struktur, leselighet, språk og språkbruk, leseinnganger og ofte om forkorting og forenkling. Den største tabben redigerere vanligvis gjør, er å tro at det går an å fikse alt på én gang. For de fleste er det nok best å ta fatt i ett eller to fenomener om gangen.
Last ned hele faktaarket her.
Dramaturgi er strengt tatt læra om korleis ein byggjer opp eit klassisk drama, men blir gjerne brukt synonymt med komposisjon eller oppbygging. Ein spesialvariant er den såkalla Hollywood-modellen, som i detalj skildrar spenningsutviklinga i ei klassisk kurve. Metodikken kan brukast på alle typar skriftlege framstillingar òg. Ein må vite kva for innhaldselement som skal med, og i kva rekkefølgje dei skal kome. Lesegleda er faktisk knytt til akkurat det.
Last ned hele faktaarket her.
Design er en viktig del av et tidsskrifts identitet, av hvordan det oppfattes og leses. Den visuelle formgivningen skal tilrettelegge materialet slik at leseren får en best mulig opplevelse. Det gjør også redaksjonens arbeid lettere både i planleggings- og produksjonsfasen ved å skape oversikt og system. Uansett om du skal kommunisere med en designer eller prøve å snekre sammen et blad på egen hånd, må du først stille deg selv en rekke spørsmål. Hva slags blad skal du lage? Hvem skal lese det? Hvordan skal du organisere stoffet ditt? Hvordan skal du få noen til å ville lese det?
Last ned hele faktaarket her.
Coaching har mange underlige retninger og skoler, men her skal vi bare ta for oss den enkleste formen; faglig coaching. Brukt rett, er det en effektiv måte å utvikle ideer og artikler på, selv om det langt fra er den eneste.
Last ned hele faktaarket her.
Overdriven talbruk i tekst er ein lesestoppar, særleg dersom det blir reine reknereisa av det, til dømes når skribenten på død og liv skal ha med både nominelle tal og prosentar for alt. Generelt er det ein god regel å ha færrast mogleg tal i løpande tekst. Det finst folk som rett og slett skyr taltunge tekstar.
Last ned hele faktaarket her.
Ute nå
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.
Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.
Ønsker du kursinfo fra Tidsskriftforeningen?
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.