- Politikerne må forstå at tidsskriftene er del av offentligheten

- Kva er hovudsatsinga til tidsskriftet Billedkunst framover? 

Å diskutere relasjonen mellom kunstfeltet og samfunnet for øvrig, med kunstnerens arbeidsvilkår som plattform. Vi har gjerne tematiske årganger, og i år er det overordnede temaet «Dialog». Jeg vil gjerne ha mer kritikk også, ikke minst anmelderi av utstillinger som er utenfor de store byene og kunstnere som ikke allerede er etablerte. 

- Kva er du mest stolt av at din redaksjon har lykkast med dei siste åra?

- Å fornye bladet og gjøre det om til et tydeligere allmenntidsskrift for både kunstnere og kunstinteresserte utenfor den indre krets. Designprofilen er også blitt fin, syns jeg. Jeg syns også vi har lykkes med å være en moderasjonens stemme i et stadig mer polarisert medielandskap.

- Kva veit de om lesarane dykkar? 

- At gruppen er ganske variert, og inkluderer både unge studenter og eldre kunstnere, så vel som folk som plukker opp bladet vårt på Narvesen.

- Korleis prioriterer tidsskriftet mellom papir og nett, og kva har endra seg med digitaliseringa?

- Billedkunst er og skal være et papirmagasin, noe også medlemmene våre i Norske Billedkunstnere har sagt fra om. Men vi publiserer fortløpende stoff på nett, og det blir mer aktiv bruk av nettsiden fra og med i år. Jeg har klokkertro på at papir ikke vil forsvinne, og undres over at tidsskrifter som Vinduet legger om til heldigitalt. Det er nitrist og førte til at jeg har sluttet helt å lese bladet.

-Kva bør politikarane ta tak i på tidsskriftfeltet?

- Anerkjenne verdien av tidsskriftene for å ha en reell offentlighet. Når de store avisene hungrer etter klikk, er det her i tidsskriftene tenkningen rundt kultur og politikk pågår. Kritikk som er grundig og bred finner nesten kun sted i tidsskriftene, noe som gjør dem til de viktigste stedene for diskusjon om kulturens verdi. Politikerne må se dette klarere og øke potten for støtte betraktelig.

- Kva er den største utfordringa for deg som redaktør no?

Prisene på papir som gjør trykk mye dyrere, og utfordringene med å holde fast ved en reflekterende offentlighet. Sosiale medier og digitale enheter vanner ut våre fellesrom, og gjør det vanskeligere å formidle kvalitetsinnhold, siden noe av hastigheten og higet etter klikk smitter over på mindre medier også. 

- Kva ville du gjort med Billedkunst om du fekk ti millionar kroner?

- Ansatt 2-3 nye medarbeidere. En som jobbet kun med kritikk og opparbeidet en egen, landsdekkende kritikkdel samt en egen medarbeider som jobbet med live kritikk landet rundt, med vekt på småsteder. Og – kanskje – opprettet en stilling som kunstjournalist som laget nyhetssaker jevnlig.