Forsiden - Norsk Tidsskriftforening

Møt våre medlemmer

Roman Linneberg Eliassen blir ny Prosa-redaktør!

– Veldig hyggelig og en stor ære å få denne muligheten, sier Roman Linneberg Eliassen. Han er ansatt i et åremål på 2 år, med mulighet for
forlengelse. Han overtar jobben etter Merete Røsvik som har vært redaktør siden 2019.

Kurs- og aktivitets-kalender 2023

11. oktober: Portrettfotografiet

9. oktober: Portrettet

9. november: Dramaturgi

16. november: Reportasje-
fotografiet

17. november:
Tidsskriftdagen 2023

23. november: Grunnkurs i kritikk

Arrangement på Litteraturhuset i Oslo 26. oktober:

Skriving i chatbotens tid

Hva slags skrivekompetanse trenger vi egentlig når KI-genererte språkboter kan skrive for oss? Etter at ChatGPT ble lansert i slutten av november 2022, hardebatten gått om hvordan teknologien bør brukes og ikke brukes i
undervisnings-sammenheng. Det meste av ordskiftet har handlet om KI på
et fagovergripende og generelt nivå.
Derfor ønsker Landslaget for norskundervisning å belyse hvilke vilkår skriving og skriveundervisning skal være underlagt fremover.

Tre nye medlemmer

Tidsskriftene Kontekst, Jaja og
Montages er nye medlemmer i Norsk tidsskriftforening. Dermed er vi oppe i 102 medlemmer! Vi ønsker hjertelig velkommen og vil presentere alle i
redaktørintervjuer etter hvert.

Nytt tidsskrift!

Tidsskriftet Jaja er Noregs nye tidsskrift om og med forteljekunst

Kurs høsten 2023

Fotokurs 11. oktober 2023: Portrettfotografiet

Hva er egentlig et portrett? Du lærer om ulike portrettsjangre og
forskjellen mellom et “snapshot» og et portrett - samt landskapet
imellom.

Den første delen består av en gjennomgang hvor Olguin deler av sine
erfaringer fra ulike fotooppdrag. Etter gjennomgangen vil deltakerne få praktisk veiledning i nyttig fototeknikk når en skal fotografere portretter.

Den siste delen av kurset tar for seg enkel etterbehandling av portretter i applikasjonen Lightroom.

19. oktober 2023: Portrettet

Mange forvekslar portrett med lange intervju, men det treng slett ikkje vere det same. For at noko skal kvalifisere som
portrett krev vi litt meir enn lange spørsmål-svar-
sekvensar. Nøkkelen er å gjere
intervjuet til ein reportasje om ein person, og då må vi ta i bruk fleire verkemiddel enn
opptaksutstyr. På dette kurset går vi gjennom dei metodane du treng for å lage eit fullverdig portrett.

9. november 2023: Dramaturgi

Dramaturgiske verkemidlar er alt vi gjer for å få ei forteljing til å leve. Det kan vere oppbygging, handling, scener, dialog, språklege påfunn, tidsskifte,
temposkifte, perspektivskifte, vendepunkt og ein heil del til. Først og fremst bruker vi ordet
dramaturgi om forteljingar. I andre sjangrar kan oppbygging vere eit like greitt ord. Nøkkelen er korleis vi byggjer opp
spenninga i teksten. Somme avsnitt kan gå sakte og ha
relativt få spenningselement, medan andre kan ha mykje handling og raske skift.

Fotokurs 16. november 2023: Reportasjefotografiet

Reportasjefotografiet er kanskje den journalistiske sjangeren som går
tettest på mantraet om å være der det skjer. I løpet av kurset vil deltakerne få en større forståelse sjangeren.

23. november 2023: Grunnkurs i kritikk

Kritikken er en faglig ytring. Derfor må vi også ha lov til å stille visse krav til den – om sjangerplassering, framføring, kraft, intensitet og en rekke andre ting. På dette kurset går vi gjennom elementer en
anmeldelse bør inneholde, og ser på eksempler som er skrevet av deltakerne eller som har stått i det tidsskriftet de jobber for.

FORENINGSNYTT OG POLITIKK

Et nødvendig løft for tidsskrifter og kritikk

– Vi foreslår en økning i støtten med rundt 35 millioner kroner til tidsskrift og kritikk, og ti nye arbeidsstipend for kritikere, sier Nana Rise-Lynum, leder i Norsk tidsskriftforening.

Norsk Tidsskriftforening, Norsk kritikerlag og Tekstallianse har gått sammen om å fremme fem forslag til tiltak som vil innebære et solid løft for norske tidsskrifter og kritikere. I et brev til Kulturdepartementet står det at hensikten er å styrke infrastrukturen for et opplyst ordskifte og realisere det demokratiske potensialet i den rike norske kunst- og kulturproduksjonen.

Debatt: Morgendagens kritiske offentlighet

Skal kunsten ha en vital rolle i det norske demokratiet, må den ikke bare
produseres, men også diskuteres offentlig. Under Kulturytring 2023 inviterte Tekstallianse, Norsk tidsskriftforening, Norsk kritikerlag og Tekstallmenningen til en samtale om den akutte situasjonen for tidsskrifter ogkritikere, og om hvilke kulturpolitiske grep som kaniverksettes for å sikre morgendagens kritiske offentlighet. Se debatten her.

En investering i demokrati

- Norske interesseorganisasjoners forslag om satsning på tidsskrifter og kritikk må følges opp av kulturdepartementet. De bør også kunne være til inspirasjon for kolleger i andre land, skriver Mariann Enge i Kunstkritikk.

Nye lokaler

Tekstallmenningen har flyttet inn i nye
lokaler i Markeveien 4 i Bergen sentrum!
Åpningstidene er 10:00-15:00, mandag til fredag.

Intervjuer og enqueter

Redaktørenquete: Hakapik

Kunstkritikk nordpå

- Hakapik tar for seg kunst og kunstkritikk i Nord-Norge og Arktis. Drømmen er å etablere en fast stab med ivrige skribenter, egen fotograf, grafisk designer, illustratør og noen som elsker å jobbe med markedsføring … Og et
kontorfellesskap med snop, sauna og sofa, sier redaktør Hilde Sørstrøm i kunsttidsskriftet Hakapik.no.

Redaktørenquete: Billedkunst

- Politikerne må forstå at tidsskriftene er del av offentligheten

- Når de store avisene hungrer etter klikk, er det her i tidsskriftene tenkningen rundt kultur og politikk pågår.
Kritikk som er grundig og bred finner nesten kun sted i tidsskriftene, noe som gjør dem til de viktigste stedene for diskusjon om kulturens verdi. Politikerne må se dette klarere og øke potten for støtte betraktelig, skriver Kjetil Røed, redaktør i Billedkunst.

Redaktørenquete: Agora

- Den beste markedsføringen ligger i innholdet

- Vi ønsker at temanumrene våre skal være relevante for offentlig debatt, både i og utenfor akademia, at utgivelsene våre skal være å regne med og sette dagsorden, sier Geir Rønning, redaktør i tidsskriftet Agora.

Redaktørenquete: Argument

- Imponert over flinke redaktører

- Godt redaktørarbeid får fram sterke og spennende tekster som engasjerer leserne våre, sier Freia Catana Aasdalen,
ansvarlig redaktør i studentmagasinet Argument. Hun har stor tro på tradisjonell markedsføring som plakater og å spre ordet.

Redaktørenquete: Empirix

- Empiri, Asterix og tallet ni = Empirix!

- Jeg blir fortsatt slått i bakken av skribentenes fantastiske overblikk over tegneseriefeltets avkroker og spennende nisjer, og av hva som beveger seg av kreativitet der ute, sier redaktør Walter Wehus i tegneserietidsskrifte Empirix.

Redaktørenquete: Barnebokkritikk

- Publiserer opptil 80 anmeldelser i året

- Vi har 20 kritikere i stallen som vi kan holde i arbeid, og som hele tiden kan videreutvikle seg og dermed være med på å holde profesjonen oppe, som truet art, sier Ingvild Bræin, redaktør i Barnebokkritikk. Etter 20 år har de lagret rundt 2200 anmeldelser av barne- og ungdomslitteratur.

Redaktørenquete: Museum

- Vil stimulere til debatt og engasjement for museer

- Utstillingsanmeldelser og debattartikler er blant det mest populære stoffet, sier Ellen Lange, redaktør i MUSEUM. Hun publiserer en del kritikker, kronikker og nyhets- og featurestoff kun på nett, men sørger for at papirutgaven oppleves like nødvendig som før.

Redaktørenquete: Folkemusikk

- Folkemusikk ut til heile verda

- Folkemusikk vil lage journalistikk som er verdifull også om hundre år og få digitale løysingar som gjer at dei kan bli lesne over heile verda, sier Audun Stokke Hole, redaktør i Folkemusikk .

Redaktørenquete: Vinduet

- Glade for å slippe to formater

- Uten papir slipper vi alle kostnader knyttet til trykk, porto og i stor grad også layout, og kan bruke disse pengene på honorarer isteden.
Vinduet har flere lesere som heldigitalt tidsskrift, sier redaktørene Ola Innset og Simen V. Gonsholt.

Redaktørenquete: Tidsskriftet DER

- Satser på papir, podkast og dugnad

- De fleste av våre lesere og følgere er arabisktalende nordmenn. Jeg tror ytringsfriheten vi har i Norge bør utnyttes mer, sier Osama Shaheen, redaktør i DER, som også distribuerer tidsskriftet i Midtøsten. DER دار er det første tidsskriftet for arabisktalende i Norge.

Redaktørenquete: Norsk Barneblad

- Satsar på nyfikne barn

- Vi skriv om det vi sjølve er interesserte i, på ein måte vi trur barn også finn interessant. Tema spenner frå frø, piratar, livet under vatn, dinosaurar, demokrati, USA, teikneseriar, romfart og mykje anna, seier Nana Rise-Lynum, redaktør i Norsk Barneblad. Sidan barn blir ungdom raskare enn før, er fornying og utskiftinga av abonnentar krevjande.

Redaktørenquete: Syn og Segn

- Stolt av spennande skribentar og gode tekstar

- Tidsskrift er ein arena for
fordjuping og refleksjon. Og om ein ser på korleis det står til med samfunnsdebatten på Twitter og med lesekunnskapane hos dei unge, er det lett å slå fast at det er akkurat dette samfunnet vårt treng meir av, skriv Astrid Sverresdotter Dypvik, redaktør i Syn og Segn.

Redaktørenquete: Aksess

- En veldig kul overraskelse

- Aksess er navnet, arkiv og dokumentasjon er feltet. Det nye tidsskriftet AKSESS skal drive kritisk journalistikk og bidra til refleksjon og debatt, sier den stolte redaktøren Heidi Meen.

Årets tidsskrift 2023

Glade prisvinnere i Årets tidsskrift

Årets tidsskrift 2023 ble feiret med bobler og blomster i fullsatt lokale. Prisvinnerne fikk både heder og ære; priser og begrunnelser ble lest opp og overrakt av juryen. Hver utdeling ble fulgt av et «revolverintervju» gjort av Bente Riise,
generalsekretær i Norsk tidsskriftforening. Her fikk redaktører, designere og andre i alle vinner-tidsskriftene svare på hvordan dejobber og tenker når de lager
tidsskrift. Det var ingen mangel på humor og artige replikker, og bidro til høy
stemning på det som ble en vellykket festkveld.

Vellykket årsmøte og prisutdeling

Nytt styre ble valgt, og det ble gjort noen endringer i vedtekter samt en justering i medlemskontingenten gjeldende fra 2024.

Prosa er Årets tidsskrift 2023

Juryens begrunnelse:
«Årets vinner presenterer sakprosafeltet på en slik måte at både de store linjene og
enkeltaktørene kommer tydelig fram. Hverdagen til så ulike grupper som
skyggeforfattere, frilanskritikere og fribyforfattere opplyser oss om viktige temaer som habilitet når båndene er tette, hvordan nye formater påvirker sakprosaen, og ikke minst noe av det mest grunnleggende: Hva gjør en tekst god? Hva er egentlig en bok? Alt fra NOU-er til true crime legges under lupen, og solide bokanmeldelser trekker opp dagens mest aktuelle konfliktlinjer. I tillegg gjør layout og tekst av
høyeste kvalitet lesingen til en fornøyelse. Det er tydelig at denne redaksjonen vil noe. Prosa er årets tidsskrift.»

Prisutdeling 30. mars

Vinnerne i konkurransen Årets tidsskrift 2023 er kåret og prisene deles ut av Norsk tidsskriftforening, med støtte fra Norsk Journalistlag og Norsk
faglitterær forfatter- og oversetterforening, torsdag 30. mars i på Litteraturhuset i Oslo, Skram i 2. et.
Prisutdelingen foregår fra 18.00-19.00 og er åpen for alle. (Arrangementet i etterkant er et lukket arrangement som krever påmelding.)

Prosa er Norges største litteraturtidsskrift

Norsk tidsskriftforenings jury har kåret Prosa til årets tidsskrift. Prosa er
Norges største litteraturtidsskrift. Det ble opprettet i 1995 og kommer ut med seks nummer i året. Prosa er et uavhengig, allmennkulturelt tidsskrift om norsk og oversatt sakprosa.
Utgiver er Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Tidsskriftet Michael: Pris for språk og formidling

Juryens begrunnelse:
«Prisen for språk og formidling gis til et fagtidsskrift som evner å formidle sitt tema langt ut over egne
målgrupper. Årets vinner presenterer en herlig blanding av allment interessante tema, og gjør det i en konsis og godt redigert form. I 2022 undersøker tidsskriftet om Norge tar ansvar for egen legedeking, om kommunene klarer å levere kvalitet i kommunehelsetjenestene, det borer i legerollen og avslutter med den fantastiske fortellingen om folkeopplyseren Dr. Sopp. I tillegg anmelder tidsskriftet hele 44 bøker dette året. Prisen for språk og formidling går til tidsskriftet Michael.»

Vinduet: Åpen klasse

Juryens begrunnelse:
"Når ett av våre eldste
litteraturtidsskrift blir et rent nettidsskrift, vekker det juryens oppmerksomhet. Historien er full av eksempler på tidsskrifter som har snublet i overgangen, men her har vi en som lykkes. I likhet med papirutgaven har nettutgaven et godt design med gjennomført god og bevisst
bildebruk, og en dyktig fast illustratør. Leseopplevelsen er god også i det nye formatet. Det er lett å finne fram mellom seksjonene, og vi tilbys et rikholdig, om ikke komplett, arkiv tilbake til første lederartikkel fra 1947. Vinduet har satt kursen videre, og vi følger spent med. Prisen for åpen klasse går til det digitale Vinduet."

Vagant: Pris for design og layout

Juryens begrunnelse:
«Vagant har et design man blir glad av. Tidsskriftet har et gjennomgående lekent og sprudlende uttrykk som samtidig presenterer stoffet dønn seriøst. Typografien er solid og har fine detaljer, og skrifttypene er både friske og leservennlige. Designeren har gjennomillustrert alle
utgaver av tidsskriftet med glimende tegninger som
skaper helhet og en egen rytme gjennom sidene. Fargebruken er finstemt, og papiret er godt for øyet og godt å holde i hånda. Prisen for design, layout og
typografi går til overflødig-hetshornet Vagant.»

Norsk Shakespearetidsskrift: Pris for faglig formidling og evne til å nå egen målgruppe

Juryens begrunnelse:
«I en tid der dekningen av teater og dramatikk blir svakere i allmennmediene, blir tidsskriftets rolle viktigere. Den kunnskapen og
kompetansen som preger Norsk Shakespearetidsskrift er dyrket fram gjennom en mangeårig idealisme, og i 2022 sto tidsskriftet sterkere enn noen gang – ikke minst som et bindeledd mellom norsk og utenlandsk scenekunst. Dramatikk er øyeblikkets kunst. Derfor er den offentlige samtalen
viktig, og dette er et tidsskrift som våger å mene. Norsk Shakespearetidsskrift får prisen for faglig formidling og evnen til å nå sin egen målgruppe.»