Tekstallmenningen - tidsskrift- og småforlagssentralen er nå langt inne i sitt første driftsår, og Inga Moen Danielsen og Silje Heggren vil dele noen av sine erfaringer og ambisjoner.
Knut Paulsen er engasjert som prosjektleder for å utrede digital distribusjon, og han vil legge frem sin rapport og forslag til Tekstallmenningens felles plattform for kulturtidsskriftene.
Hva er forskjellene, fordelene og ulempene og hvordan jobber og tenker Prosa, Jazznytt, Blikk og Folkemusikks redaktører – hvor to har redaksjonsråd og to ikke?
I panelet:
Merete Røsvik, redaktør Prosa
Erna Bøyum, redaktør Blikk
Rob Young, redaktør Jazznytt
Audun Stokke Hole, redaktør Folkemusikk
Ordstyrer Sindre Hovdenakk, journalist, kritiker og sakprosaforfatter
v/Bjørn Hatterud
Bjørn Hatterud har fått merksemd for boka Mjøsa rundt med mor, som kom på Samlaget i fjor. Men det var i tidsskrift at han starta å skrive, som bidragsytar i t.d. Syn og Segn, Samtiden, Minerva, Prosa, Vinduet, Folkemusikk, Fortidsvern og Blikk. Hatterud er skeiv, har funksjonsnedsettingar og er med i regjeringas «likeverds- og mangfoldsutvalg». Han vil snakke om korleis han opplever å skrive i tidsskrift som eit frirom til å vere annleis.
Bjørn Hatterud (født 1977) er en norsk kulturskribent, kunstkritiker, kurator og musiker. I 2018 kom boka Mot Normalt ut. Boka ble beskrevet som «ei forteljing om ikkje å passe inn, om å vekse opp i Brumunddal og vere avvikar og skeiv på alle vis.» I 2019 ble Bjørn Hatterud utnevnt til nytt varamedlem i Kulturrådet. Bjørn Hatterud har fått Kritikerprisen og Fritt Ords pris i 2021
Redaktørene har et ansvar for å slippe til og utvikle nye og flere stemmer. Men hvor og hvordan finner vi de nye stemmene, og hvordan skal vi best bidra til å utvikle og beholde dem? En felles forståelse av språk og uttrykk er viktig, men går vi glipp av nye tanker, erfaringer og innfallsvinkler hvis vi ikke klarer å ha et bredt mangfold blant skribentene vi hyrer og sakene vi skriver om, i sjanger så vel som tema?
"Jeg er ikke opptatt av mangfold, jeg er opptatt av kvalitet" er et kjent utsagn i mangfoldsdebatten. Vi diskuterer mangfold i lys av kvalitet, relevans, ny- og nyttetenkning, språk- og bildebruk.
Debatt:
Sumaya Jirde Ali, redaktør FETT - Osama Shahin, redaktør DER - Audun Stokke Hole, Folkemusikk - Thomas Walle, styreleder i Balansekunst
Ordstyrer: Guro Kleveland, redaktør Ballade
Hva er tidsskriftenes plass i mangfoldsprosjektet og hvor stor er plassen? Hvordan sikre et nasjonalt mangfold, og hvor viktig er det å bygge opp regionale kritikk- og tidsskriftmiljøer? Hvor stort ansvar har Kulturrådet for å utvide mangfoldet i tidsskriftene?
Tidsskrifter på dagsordenen i Bergen
v/ Inga Moen Danielsen, Tekstallmenningen
Kritikken og tidsskriftfeltet ble satt på dagsordenen i Bergen ved å kontakte kommunale byråkrater, søke midler og få et løft for feltet i regionen. Hva måtte til og hvordan blomstrer det i Bergen etter dette? Etableringen av Tekstallianse og Tekstallmenningen er bare to av svarene.
Lokale aktiviteter i Trondheim
v/Maria Veie Sandvik, Kritikerlaget i Trøndelag
Det skjer det mye i Trondheim, spesielt på kritikkfeltet. Kritikerlaget utredet behovet for lokale aktiviteter - med mål om å finne en hensiktsmessig måte å styrke kritikeres innflytelse i norsk kulturpolitikk, lokalt og nasjonalt, og bedre arbeidsvilkårene for norske kritikere.
En stemme fra Nord-Norge
v/Veronica Melå, forlaget Utenfor allfarvei og Skussmål
Utenfor allfarvei ble startet opp for å styrke nordnorsk litteratur. Men det er lite kritikk i avisene og ingen kulturtidsskrift igjen i Nord-Norge. Hva skal til for å få et løft for kritikk- og tidsskriftfloraen - som ikke er komplett uten Nord-Norge? Melå har også tatt initiativ til kritikk-satsingen Skussmål.
Kulturrådet
v/Ida Habbestad, leiar i utvalet for tidsskrift og kritikk
Geografisk spredning skal vektlegges ved tildelinger fra Norsk kulturråd. Kulturrådet har de siste par årene merket seg — og forsøkt å stimulere til — fremvekst og videreutvikling av flere tydelige miljøer for tidsskrift og kritikk, blant annet i Bergen, Trondheim og Tromsø. Hvordan kan man bidra til regionale løft for tidsskrift og kritikk og hvorfor er det viktig? Hvilke forventninger har feltet?
Ordstyrer: Astrid Dypvik, redaktør Syn og Segn
Designer Aina Griffin forteller hvordan man kan tenke design og benytte seg av illustrasjoner, foto og layout for å forsterke tidsskriftets egenart og budskap. Designuttrykk er også med på å lage et visuelt mangfold og invitere leseren inn i nye verdener. Designets funksjon er å forsterke innholdet og ikke å tvinge det inn i en forutbestemt form.
Norsk Barneblad vant pris for god design 2021, og redaktør Nana Rise-Lynum og designer Aina Griffin forteller om prosessen underveis og hvor viktig samarbeidet mellom redaktør og designer er. Et tett samarbeid mellom redaksjon og design åpner for bedre visuelle løsninger som underbygger og løfter fram innholdet.
Hvilken betydning har tidsskriftene i de europeiske offentlighetene? Og hvilken rolle spiller de i forståelsen av Europas kulturelle og politiske særpreg? Goethe-Institut Norwegen, Eurozine og Vagant har siden 2020 hatt løpende et prosjekt kalt «European Kiosk Oslo», som inkluderer arrangementer, et eget bibliotek med europeiske tidsskrifter og oversettelser av artikler fra ulike språk til Goethe Instituts hjemmesider. Prosjektet ønsker å løfte frem tidsskriftenes betydning for Europas tanketradisjoner og demokratiske kultur, både historisk og i dag. Til Tidsskriftdagen kommer Alžběta Medková, redaktør i det tjekkiske kulturtidsskriftet A2 og Daniel Leisegang, redaktør i det tyske politiske tidsskriftet Blätter für deutsche und internationale Politik, for å snakke med Vagants redaktør Audun Lindholm om utfordringer og muligheter i kontinentets offentligheter. Hvordan sikre de kunnskapsbaserte diskusjonene om kunst og politikk? Hva er truslene mot opplyste ordskifter i dag, og hva slags motvekt kan tidsskriftene utgjøre?
I panelet:
A2 , Tsjekkia v/Alžběta Medková, publicist; A2 magazine, online daily Alarm, Czech Radio and other media
Sarah Waring, staff editor Eurozine
Ordstyrer: Audun Lindholm
Når kommersielle interesser kan kjøpe positive omtaler av det meste, er det viktigere enn noen gang å løfte den tradisjonelle kunnskapsbaserte kritikken frem. Kritikk på sitt beste er med på å gi et nyansert og kritisk bilde av den norske offentligheten, og gir kunnskapsbaserte vurderinger av det som anmeldes. Men er det mangler i dette bildet, både når det gjelder hva som blir anmeldt av kulturelle verk og ikke minst hvem som anmelder?
De dårlige økonomiske kårene for kritikere gjør at det til en viss grad er en fast homogen gruppe ildsjeler, og det blir vanskelig å stille krav. Hvordan kan redaktørene få gode nettverk og oversikt over kritikere og anmeldere med mer mangfoldige bakgrunner og vinklinger, også utenfor Oslo?
I aktuelle saker kan grensen mellom samfunnsdebatt og kritikk viskes ut. Hva er hva i ordskiftet på SoMe? Er vi alle kritikere? Avisene har mange forskjellige satsninger og innfallsvinkler til kritikk. Hva kan tidsskriftene lære av dette og er det overførbart?
Panel:Maria Horvei, kritikar og tidlegare redaktør for Vinduet, Gyldendals tidsskrift for litteratur - Heidi Bale Amundsen, kritiker, styreleder i Norsk kritikerlag og redaktør for Munch-museets bokutgivelser.- Audun Lindholm, ansvarlig redaktør og utgiver av tidsskriftet Vagant. Han sitter i Eurozines Editorial Board og Norsk tidsskriftforenings styre - Aleksander Huser, frilans filmkritiker og -journalist som skriver fast for de nettbaserte filmmagasinene Cinema og Rushprint og for avisa Ny Tid.
Ordstyrer: Ingebjørg Sofie Larsen, kulturredaktør i Minerva
Karikatur- og satiretegning har vært en viktig del av mediehverdagen i flere hundreår, men møter i dag flere utfordringer:
Tegnere og medier som publiserer kontroversielle tegninger møter oftere hard kritikk når tegningene spres globalt i sosiale medier. Terror og trusler er ytterpunkter, men endret allikevel bransjen for alltid etter Muhammed-karikaturene i 2005. Digitalisering av mediebransjen har ført til en nedprioritering av tegningen som uttrykksform og tegnere får ikke fast jobb.
Det er liten tvil om den tegnede satiren kan romme mye politisk sprengkraft, så er rommet for satire blitt trangere eller har digitalisering og sosiale medier også åpnet nye muligheter for tegnere. Kan tidsskriftene være satiretegnernes nye arena?
I panelet: tegnerne Fredrik Skavlan og May Linn Clement, forfatter Erle Marie Sørheim og idéhistoriker Sarah Camille Hervé
Ordstyrer: forfatter og journalist Øyvind Holen
Samtiden får prisen Årets tidsskrift 2021. Hilde Østby gjør et revolverintervju med redaktør Christian Kjelstrup
Endelig kan vi overrrekke prisene og gjøre stas på vinnerene! Vinnere i 2021 er:
Årets tidsskrift: Samtiden
Design og layout: Norsk Barneblad
Faglig formidling og evnen til å nå egen målgruppe: Agora
Språk og formidling: Empirix
Tidsskrift for den norske legeforening får pris i åpen klasse for formidling av fagstoff under koronapandemien.
Vi fortsetter feiringen av prisvinnerne, alle flotte tidsskrifter og medlemmer, venner og kjente i Kjelleren på Litteraturhuset. fra kl. 19.
Mat og mingling, vin og venner!
Husk påmelding til middag!
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.
Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.