Vi ønsker oss et bredere nettverk

 - Hva er tidsskriftet Cygus’ formål og hvem er i målgruppen?

- Cygnus er latin for svane – et bilde på noe vakkert og sjeldent, og som passer godt på en farmasihistorisk skriftserie som tar vare på verdifulle historier. Cygnus har som formål å dokumentere og formidle norsk farmasihistorie, både store linjer og enkeltmenneskers historier, slik at kunnskapen tas vare på for ettertiden. Målgruppen er farmasøyter, både praktiserende og pensjonerte, farmasistudenter, forskere innen helse- og farmasihistorie, og andre med interesse for medisin- og vitenskapshistorie.

- På hvilken måte tilfører farmasihistorien noe til dagens farmasøyter og forskere?

- Cygnus har siden 1997 vært utgitt til medlemmene i Norsk Farmasihistorisk Selskap (NFHS), en viktig pådriver for at den nære og fjerne farmasihistorien er blitt dokumentert. Jeg tror historien gir faget noe dagens hverdag lett stjeler fra oss: perspektiv. Historien viser at rollen som farmasøyt har vært i konstant bevegelse, fra en håndverkspreget profesjon som produserte alle legemidler på det enkelte apotek til å bli en rådgivende helseprofesjon, og fra en sterk norsk legemiddelindustri til at det meste av legemidler i dag produseres utlands av globale konsern.

Cygnus gir dagens yngre farmasøyter en forståelse av hvorfor faget er organisert som det er. Forfatterne våre er i all hovedsak eldre farmasøyter med ønske om å dokumentere og reflektere historien vår. De beskriver og analyserer fysiske dokumenter, gjenstander og protokoller før de, bokstavelig talt, havner på skraphaugen. For forskere er materialet vårt derfor en kilde i seg selv – som ikke er dokumentert andre steder. Medlemmene er også opptatt av at legemiddelberedskapen var bedre før enn nå, et tema som igjen står høgt på den politiske agendaen. Det samme gjelder legemiddelmangel og kliniske utprøvninger.

- Dere sier også at vi ved å forstå og kjenne historien kan bedre forstå vår egen tid. Kan du gi et eksempel på det?

- Ja, apotekreformen fra 2001 er et godt eksempel – den fylte nettopp 25 år. Spenningen mellom fag og økonomi fra 1990-tallet, at apotekene skal balansere mellom handel og helse, ikke er noe nytt fenomen. De samme spørsmålene går igjen den dag i dag: Hvem skal eie apotek? Hvordan sikrer vi at faglighet ikke taper for kommersielle hensyn? Hvor mange apotek trenger vi egentlig? Er det mangel på farmasøyter? Uten historisk kunnskap er det lett å tro at dagens debatt er helt ny, mens den i virkeligheten er et nytt kapittel i en lang og pågående uenighet som går over 400 år tilbake.

Fra 2019-2022 bidro NFHS med rekruttering av over 30 pionerer i farmasiens verden til utdanningsprosjektet «Farmasihistorier». Her forteller farmasøyter fra apotek, sykehus, legemiddelindustri, forskning m.m. om viktige hendelser i sitt yrkesliv i inn- og utland. Over 20 av disse nyanserer det som står omtalt i offentlige utredninger og med krigsoverskrifter i aviser og fagpressen i årene før og etter apotekreformen i 2001. Dette er eksempel på hvordan vi gjennom vårt tidsskrift kan bedre forstå vår egen tid, og at det er viktig at vi bidrar til å dokumentere denne historien av tidsvitnene, før den går tapt. Alle intervjuene er publisert på Farmasihistorier - Museum for universitets- og vitenskapshistorie   

- Det må finnes mange spennende, rare og utrolige historier fra tidligere farmasi-tider. Kan vi få høre en historie som har gjort inntrykk på deg?

- I 2025-nummeret av Cygnus har vi en artikkel av konservator Gjertrud Sæter ved Norsk Farmasihistorisk Museum, om vektens historie i faget vårt. Hun binder sammen noe så konkret som en resepturvekt eller et messinglodd med noe langt større: ideen om presisjon, nøyaktighet og tillit som bærende verdier i farmasien, fra antikken og fram til dagens elektroniske vekter.

Én historie er verdt å trekke fram. I det gamle Egypt forestilte man seg at et menneskes hjerte ble veid mot en fjær etter døden – hjertet måtte ikke veie for tungt, for da ventet fortapelsen. Vekten var altså ikke bare et redskap for handel eller medisin, men et moralsk instrument som avgjorde en sjels skjebne.

Det er slående hvor aktuelt dette bildet fortsatt er. Vi lever i et samfunn med et nesten besatt forhold til det å veie og måle – vi veier oss selv, teller kalorier, måler alt fra blodsukker til antall skritt og timer søvn. Nærmere 200 000 innbyggere i Norge setter ukentlige sprøyter med legemidler for vektreduksjon.

Vekten har fulgt mennesket fra å være et verktøy for riktig dosering av legemidler, til å bli et symbol vi bruker på oss selv og vår egen kropp. Historien om vekten minner oss om at det å finne det rette balansepunktet har vært et menneskelig anliggende i uminnelige tider.

- Hva gjorde at dere ville bli medlem i Norsk tidsskriftforening, og hvilke forventninger har dere til medlemskapet?

- Jeg overtok nylig stafettpinnen som ny redaktør. Vi i redaksjonsutvalget og styret i NFHS ønsker nå et sterkere faglig og praktisk fellesskap rundt selve tidsskriftdriften, alt fra distribusjon og synliggjøring til erfaringsutveksling med andre redaksjoner som sliter med de samme utfordringene som oss: økonomi, digitalisering og hvordan man når nye lesere. Vi håper medlemskapet kan gjøre Cygnus litt mer synlig utover vår egen, ganske avgrensede leserkrets, og gi oss tilgang til kompetanse og nettverk vi ikke har selv i en liten, frivillig drevet redaksjon.