- Høy kvalitet og mer fordypning

.

Kvifor ville du bli redaktør i Fotografi, og kva ambisjonar har du/de?
 - Jeg ble spurt om jeg kunne bidra inn i en slik rolle for et og et halvt år siden. Fotografi har hatt en stor og viktig rolle for fotografi i Norge gjennom mange, mange år og det føltes riktig og forpliktende å forsøke å bidra. Det er ikke dette jeg lever av, men bidrar med det jeg kan innenfor en slik ramme, sammen med flere veldig dedikerte og flinke mennesker. Ambisjonen vår er å videreutvikle og tilpasse bladet i tråd med den utviklingen fotomarkedet gjennomgår i dag, beholde gamle lesere og samtidig finne nye lesergrupper i tråd med dette.

Kva er det finaste og det verste med å vere redaktør?
- Det fineste er å samle flinke og iderike folk, og løfte dette prosjektet sammen til noe vi tror på. Det verste er vel små glimt av frykt for å bomme i betydningen at det vi bringer til torgs ikke er bra eller interessant nok.

Kva er du mest stolt av at din redaksjon har lykkast med dei siste åra?
- Vi er midt oppe i det vi kaller en dugnadsprosess der vi, tross begrensede ressurser, tar en del offensive og ambisiøse grep både med form og innhold. Forbedre journalistikken, utvikle nye innholdsideer og samtidig videreutvikle kvalitet på design, trykk, format osv. I januar lanserer vi nye Fotografi ut fra disse ambisjonene. Det er det grunn til å være stolte av, synes jeg!

Fleire tidsskrift satsar på nett, og publiserer stoff der som liknar på vekeavisene sitt kommentar-, kritikk- og debattstoff. Ser du teikn til at tidsskrifta si sjølvforståing endrar seg i den digitale offentlegheita?
- For oss er nettet viktig i samspill med magasinet vårt på papir, men vi bruker mest ressurser på trykk, noe som nok har en klar sammenheng med tanken om å presentere fotografi med best mulig kvalitet.

Medielandskapet endrar seg svært raskt. Kan tidsskrifta ta nye roller no?
- Ja, jeg tror definitivt det er viktig å utvikle forståelsen av roller i takt med hvordan samfunnet endrer seg. I vår verden er det for eksempel slik at «alle» nå er fotografer og bl.a. derfor er det viktig at vi definerer vår rolle. Vi tror vår beste rolle er å ikke favne alt, men ha fokus på kvalitet og saker som kan inspirere til dedikasjon og fordypning.

Korleis kan økonomien bli betre i tidsskrifta?  
- Det der er jo ikke så enkelt å svare på, men jeg mener først og fremst det grunnleggende er å arbeide hardt for å utvikle produktet, tilpasse oss markedet og tiden vi lever i uten å gå på bekostning av kvalitet. Så må vi spare der vi kan og satse der vi bør.

Kvifor er de med i Norsk tidsskriftforening, og kva er viktig at foreininga gjer framover?
- Tidsskriftforeningen gjør en viktig jobb med å fremme tidsskriftenes interesser. For eksempel nå sist i forbindelse med Kulturrådets nye støtteordning har Tidsskriftforeningen vært en aktiv pådriver for å få til en best mulig støtteordning, gjennom lobbyvirksomhet og underskriftskampanjer til beste for alle tidsskrifter. Det er viktig å være del av et større fellesskap. Medlemskapet har gitt oss tilgang til å treffe mange interessante mennesker fra andre redaksjoner hvor vi kan utveksle idéer og erfaringer på både redaksjonelle og tekniske områder. Vi har også deltatt på mange kurs i regi av foreningen, som har stor nytteverdi for redaksjonen vår. Tidsskriftforeningen bryr seg virkelig om sine medlemmer.

Det er viktig at foreningen først og fremst fortsetter det gode arbeidet med å styrke de økonomiske rammene for tidsskriftene, og med  å fremme tidsskriftene i offentligheten.

Kva er den «beste» unnskyldninga du har fått for ikkje å levere innan fristen?
- Jeg har dessverre ingen spesielt original eller humoristisk historie å referere til i den relativt korte tiden jeg har vært i Fotografi, men vi opplever selvfølgelig av og til at deadline-spøkelset herjer også hos oss.