- Vi må legge ned STEMMER

– Etter at Kulturrådet sluttet å støtte oss for tre år siden, har det ikke vært mulig å dekke alle utgiftene - selv om alt redaksjonelt arbeid gjøres gratis. Vi har derfor bestemt at vi må kaste kortene nå, sier Unn Christensen, redaktør i tidsskriftet STEMMER. I tretten år har de gjennom konkurranser og i spaltene fått frem mange nye litterære stemmer.  .

Publisert

Kvifor ville du bli redaktør i STEMMER, og kva ambisjonar har du/de?
– Initiativet til STEMMER sprang ut av Faglitterært forfatterstudium 2002-2004/2005. Det var to grunner til at vi startet i 2006: Det var mange flotte tekster som kom ut av studiet som det var vanskelig å få publisert andre steder. Dessuten var det behov for et tidsskrift som ønsket å få fram nye, litterære stemmer og som arrangerte årlige tekstkonkurranser med profesjonell jury. Jeg hadde på det tidspunktet arbeidet som frilansjournalist i 26 år og hadde lenge hatt lyst til å skape et magasin sammen med andre. Jeg var pådriver, og ble av den grunn både redaktør og utgiver, noe jeg aldri har angret på.

Kva er det finaste og det verste med å vere redaktør?
– Det fineste er å utvikle en helhet sammen med redaksjonen og å være i dialog med mange spennende skribenter. Det verste er den elendige økonomien.

Vi fikk produksjonsstøtte fra Kulturrådet fra starten i 2006 og fram til 2015, stort sett 50 000 kroner årlig. Abonnementsinntektene og den årlige støtten fra Kulturrådet dekket utgiftene til trykking, porto og design samt noen mindre utgifter. Alt redaksjonelt arbeid utføres gratis, med stor grad av idealisme og entusiasme.

Både i 2016, 2017 og 2018 søkte vi produksjonsstøtte uten å få det. Kulturrådet begrunner aldri avslag. Jeg har snakket med saksbehandlere uten å forstå hvorfor vi fikk avslag når magasinet vi laget ble mye bedre enn det vi fikk til i startfasen.

Etter at Kulturrådet sluttet å støtte oss for tre år siden, har det ikke vært mulig å dekke alle utgiftene selv om alt redaksjonelt arbeid utføres gratis. Vi har derfor i fellesskap bestemt at vi må kaste kortene nå. Den nye støtteordningen for tidsskrift og kritikk gjør det ikke lettere. Formuleringene under overskriften «Vurdering av søknaden» er hinsides vår virkelighet:

Strategier for ivaretagelse av profesjonsutvikling for redaktører og kritikere
Aktivitetsplaner for virke og deltagelse i en bred offentlighet
Vekting av redaksjonelle prosesser
Evne til fornyelse, tilpasning og bruk av digitale plattformer for publisering, distribusjon og formidling osv. osv.

Søknadsprosedyrene har blitt stadig mer byråkratiske, du kan sitte i timevis med å lage planer som du vet ikke er mulig å realisere med de ressursene du har til rådighet. Det blir på en måte et spill, der de fine formuleringene løsrives fra den realiteten vi står oppe i, og alle timene vi bruker på å skrive søknader, føles fullstendig bortkastet.

Kulturrådet burde ha to ordninger: For små blader, som trenger f.eks. 50 000 kroner for å klare å utgi bladet når alt arbeidet utføres gratis, burde ha et forenklet søknadsskjema slik det var da vi startet opp høsten 2006. Vi la ved regnskap, budsjett og noen eksemplarer av bladet vi ga ut, og kunne bruke all tid på å utvikle STEMMER, i stedet for å skrive søknader. Da jeg snakket med en saksbehandler på et seminar i regi av Tidsskriftforeningen om den nye ordningen, fikk jeg forståelsen av at de nesten ikke så på bladet, bare på formuleringene i søknaden.

De siste årene har STEMMER blitt solgt i Narvesen. Det har ikke gitt store inntekter, men vi har blitt lagt merke til. Det er trist at Tidsam/Narvesen har sagt opp avtalen med 30 kulturtidsskrift, noe som også – sammen med de store portoutgiftene - bidrar til å knekke oss. Alt dette betyr kanskje at små, idealistiske blader bør pakke sammen?

 Kva er du mest stolt av at din redaksjon har lykkast med dei siste åra?
 – Det jeg er mest stolt av er de årlige tekstkonkurransene med profesjonell jury, som til sammen har vurdert 595 tekster i løpet av disse årene. Flere av dem som har vunnet hos oss eller fått hederlig omtale, har seinere debutert litterært, blant annet Helene Guåker, Maria Kjos Fonn og Anna Skjervum. I år arrangerer vi tekstkonkurranse for 14. gang, med tema «2084». Jeg tenker at det har en verdi at ulike grupper, som brenner for noe, skaper litterære rom slik vi har gjort i STEMMER.

Fleire tidsskrift satsar på nett, og publiserer stoff der som liknar på vekeavisene sitt kommentar-, kritikk- og debattstoff. Ser du teikn til at tidsskrifta si sjølvforståing endrar seg i den digitale offentlegheita?
– Jeg tror at det fortsatt er behov for tidsskrift som kommer ut i papir, det kommer stadig ny forsking som dokumenterer at folk leser dårligere på nett og blir meir rastløse lesere (sist i Språkteigen 11.8.2019). Samtidig er det mange grunner til å gå over til nettpublisering, ikke minst økonomiske. Dette vil åpenbart forandre tidsskriftene, som kan oppdatere daglig hvis de har kapasitet til det. De kan nærme seg ukeavisenes dekning av kultur, kanskje det blir vanskelig å se forskjell?

Medielandskapet endrar seg svært raskt. Kan tidsskrifta ta nye roller no?
– Det er vel viktig å beholde særpreget, for oss ville det bety å utvikle STEMMERs forfatterskole videre, fortsette med de årlige tekstkonkurransene og arbeide for å få fram nye, litterære stemmer.

Korleis kan økonomien bli betre i tidsskrifta? 
– Det er det store spørsmålet som vi har arbeidet med kontinuerlig. Den største utfordringen er å gjøre bladet kjent overfor nye grupper. Det er så uendelig mye stoff som er tilgjengelig på nettet, og jeg tror mange ikke føler samme behov som før for å abonnere på tidsskrifter. Et annet problem er at det nesten er umulig å få omtale i aviser. Jeg har sendt bladet eller pressemelding til et utvalg aviser hver gang det har kommet et nytt nummer. Med få unntak har det ikke vært mulig å få noen form for omtale, men vi har vært aktive i sosiale medier.

Kvifor er de med i Norsk tidsskriftforening, og kva er viktig at foreininga gjer framover?
– Vi er med fordi det er viktig at tidsskriftene går sammen og protesterer når Narvesen slutter å selge oss eller når portoutgiftene stiger til nye høyder. Det er viktig med en forening som gir råd til medlemmene, skaper debatt, arrangerer kurs og påvirker, og informerer om, støtteordninger, m.v. Framover blir det enda viktigere å bidra til tidsskriftenes økonomi, ikke minst de små, uavhengige tidsskriftene som verken har en organisasjon eller et forlag i ryggen. Det er viktig å opprettholde mangfoldet samt jobbe med profesjonalisering av tidsskriftene.   

Kva er den «beste» unnskyldninga du har fått for ikkje å levere innan fristen?
– Jeg synes folk er flinke til å levere til fristen. Ingen tjener noe på å skrive i STEMMER, alt er idealisme og gratisarbeid. Vi er forsiktige med å spørre de som lever av å skrive om bidrag, men det hender. Folk sier som regel ja og leverer når de skal. Fritt Ords støtteordning innen litteraturkritikk har gjort det mulig å betale for noen profesjonelle bidrag i hvert nummer de siste to årene. Vi får stadig nye, spennende tekster tilsendt.

Det er vemodig og trist å gi seg, men jeg er stolt av det vi har fått til. Det siste nummeret, som utgis i november uten noen form for ekstern finansering, skal skinne. Vi startet STEMMERs forfatterskole i 2017 og har hatt en rekke forfatterintervjuer, skrivetips, omtale av bøker om å skrive m.v. Slik blir det også i nr. 2. Så følg med, følg med, før det blir tyst ... 

Powered by Labrador CMS