Tekst og foto Kjetil S. Grønnestad <kjetilSPAMFILTER@svartpaakvitt.no (Fjern SPAMFILTER fra adressen)>
Tidsskrift kan brukes kreativt til formidling i bibliotekene. Ikke minst rettet mot de som synes det er uoverkommelig å lese ei hel bok om et aktuelt tema.
– Det finnes et tidsskrift for nesten alle, slår Bente Riise, leder i Norsk tidsskriftforening, samt redaktør i tidsskriftet Syn og Segn, ubeskjedent fast.
Ifølge henne er det en imponerende mengde publikasjoner i vårt lille land. Med smått og stort, skal det være snakk om hele 13.000 periodiske publikasjoner. Minst 100 av dem er nasjonale kulturtidsskrift, mens rundt 200 er vitenskapelige tidsskrift.
Kombiner med andre medier
– Formidling av tidsskrift skal være som en god BH. Det skal både løfte og dele, sier Riise med et smil.
Hun vil løfte tidsskriftene opp av skattkista, ikke minst for å dele kunnskapen man finner der. Mange potensielle lesere vet lite om dem. Riise har ti tips til bibliotekarer som vil synliggjøre sine tidsskrift (se faktaboks). Faktisk mener hun at en rik tidsskriftsamling er en suksessfaktor for biblioteket:
– Undersøkelser i Sverige har vist at bibliotek med et godt utvalg av tidsskrift, får opp besøket med 16 prosent. I Norge er 63 prosent av dem som leser tidsskrift på biblioteket menn. Et bibliotek med mange tidsskrift kan altså øke besøket. Dere blir mer sexy for brukerne, hevder hun.
Eva Haga Rogneflåten, rådgiver i Nasjonalbiblioteket, er enig med Riise i at bibliotekene har et klart mandat for å formidle tidsskrift. Ikke minst mener hun at en tidsskriftartikkel er et godt tilbud til elever og studenter som leter etter informasjon til en oppgave, men som sliter med å lese ei hel bok om emnet.
– Sett sammen forskjellige tidsskrift, kombinert med bøker og film om samme tema, i utstillinger. Ikke minst gjelder dette når dere skal belyse aktuelle debattema, oppfordrer hun.
En lang rekke tema kan belyses fra flere kanter ved hjelp av bøker, filmer og tidsskrift med aktuelle artikler. Det kan variere fra «Religion», «Integreringsdebatt», «Homofili» til «22. juli» for å nevne noen få eksempler.
Sett ut i biblioteket
Det er ingen lov som sier at tidsskriftene kun kan stå i tidsskrifthylla. Rogneflåten mener at tidsskrift kan settes ut i bokhyllene. Med fronten fram, vises de godt. Et godt eksempel, kan være mattidsskrift som plasseres i hylla sammen med kokebøkene. Utstillingen fornyes raskt og enkelt ved å bytte ut tidsskriftet etter hvert som biblioteket får nyere utgaver.
Hun mener nye tidsskrift også er naturlige innslag i bibliotekhylla for nyheter. Den trenger ikke være forbeholdt de sist innkjøpte bøkene. På den måten vises tidsskriftene fram, og blir mer aktuelle for lånerne.
Søk penger til formidling
I 2007 opprett Norsk kulturråd en innkjøpsordning for allmenne kulturtidsskrift. Hvert år kjøpes årets utgaver av 15 allmenne kulturtidsskrift inn til hovedbiblioteket i alle landets kommuner. Hvilke tidsskrift det gjelder, rullerer fra år til år.
Ved siden av å kjøpe inn tidsskrift til norske bibliotek, kan Kulturrådet også tildele støtte til relevante formidlingstiltak.
– Det er åpent for bibliotek å søke om midler under denne ordningen. Selv om siktemålet er formidling av litteratur, gjelder det ikke bare skjønnlitterære genre, men også sakprosa og tidsskrift, sier Line Fallan Sørensen, rådgiver i Norsk Kulturråd.
Prosjektene som mottar tilskudd, inneholder gjerne element av nyskapende metodikk, som for eksempel forsøks- og utviklingsprosjekt. Hva som regnes som nyskapende kan variere med hvilken sammenheng prosjektet er satt i, og vurderes skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle.
Kulturrådet har ingen øvre maksgrense på støttebeløp, men det forutsettes at biblioteket også sper på økonomien, enten gjennom inngangspenger, egne midler eller støtte fra annet hold. Det er svært sjelden at Kulturrådet fullfinansierer et tiltak.
Blir stadig bedre
Tidsskriftene i Norge, har historie tilbake til 1700-tallet. For eksempel ble tidsskriftet Samtiden grunnlagt i 1890, og Syn og Segn og Kirke og kultur i 1894. Disse publikasjonene, som fyller rommet mellom bok og avis, gir plass for lange tanker og dypere forståelse. De er i en viss grad uforandret i formål og format, men er likevel i dag moderne og nytenkende. Mange tror tidsskrift kun er for spesielt interesserte, men ifølge Bente Riise, er norske tidsskrift blitt stadig bedre.
– De er ikke så vanskelige å lese som ryktet vil ha det til. Mange tidsskrift har fått et sprekt design. Foto er blitt bedre. Artiklene er gjennomarbeida og godt knadde språklig, sier hun.
Denne forbedringen mener hun skyldes at stadig flere tidsskriftredaksjoner bemannes av folk med pressebakgrunn.
At norske tidsskrift holder god standard, bekreftes i internasjonale kåringer. De tre siste årene har norske tidsskrift vunnet kåringen «Årets nordiske tidsskrift». Dette gjelder Vinduet i 2009, Syn og Segn i 2010, og Bokvennen i 2011.
_______________________
Artikkelen stod opprinnelig på trykk i Bok og bibliotek 3/2012
På bildet ser du Eva Haga Rogneflåten (t.v.), Bente Riise og Line Fallan Sørensen, ønsker mer bruk av tidsskrift i biblioteket.
Bente Riise, leder i Norsk tidsskriftforening, Eva Haga Rogneflåten, rådgiver i Nasjonalbiblioteket og Line Fallan Sørensen, rådgiver i Norsk kulturråd, holdt foredraget «Tidsskrift på bibliotek – uopna skattkister» under Det norske bibliotekmøte i Stavanger i 2012.
Nyttige lenker:
Informasjon om prosjektstøtte fra Norsk Kulturråd:
http://www.kulturrad.no/fagomrader/litteratur/prosjektstotte/
Oversikt over siste års tildelinger av prosjektstøtte fra Norsk Kulturråd:
http://www.kulturrad.no/tildelinger/litteratur_/andre_litteraturtiltak/
Temaet denne gang er samling, og favner bl.a. livmor på sprit, teoretisering om museumsfotografiet og spørsmål om fornyet gjenstandsfokus kan ses som en protest mot opptattheten av samfunnsrollen.
Sommaren er her, og det er også årets tredje utgåve av Prosa! Tema er PR. Forkortinga PR står for det engelske public relations – offentlege relasjonar. Omgrepet gjer det tydeleg at reklame og salsarbeid handlar om meir enn gode tilbod, det handlar også om omdøme og tillit.
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.