Rus & Samfunn trues med nedleggelse etter at Helse-direktoratet besluttet ikke å videreføre avtalen med Universitetsforlaget. Rus & Samfunn har sendt ut opprop.
Opprop: Ikke legg ned Rus & Samfunn!
Vi er gjort kjent med at Helsedirektoratet 27. oktober har besluttet ikke å videreføre avtalen med Universitetsforlaget om å utgi tidsskriftet Rus & Samfunn. Grunnen er effektivisering, innstramming og prioritering. Til nå har Helsedirektoratet støttet forlaget med 1,3 millioner kroner årlig for å gjøre det mulig å gi ut Norges eneste uavhengige tidsskrift på rusfeltet.
Det finnes flere publikasjoner og nettsteder på rusfeltet som er ”talerør” for ulike organisasjoner eller faglige organer, men ingen andre som en frittstående utgiver står bak, og som redigeres etter Redaktørplakaten.
Vi mener at Rus & Samfunn spiller en svært viktig rolle som arena for fagformidling og debatt på rusfeltet. Under ulike navn har fagbladet en ubrutt tradisjon fra 1980 for å fremme offentlig ordskifte om rusrelaterte tema, og være en arena for møter mellom de mange rehabiliterings- og behandlingstilnærmingene, interessene og strategiene som tjenesteområdet rommer.
Som brukere av og medarbeidere i rusfeltet har hver av oss ansvar for en flik av problemet: forebyggende, behandlende tiltak eller kontrolltiltak. Vi er forskere, klinikere eller brukere. Rus & Samfunn dekker hele rusfeltet. Rusproblemer reduseres verken til et individuelt helseproblem eller til kontrollspørsmål, men som tema nært forbundet med samfunnsmessige og sosiale forhold.
Rus & Samfunn har vist seg som uavhengig av både politiske interesser, organisasjons- og sektorinteresser. Redaksjonen har vært en base for kritisk journalistikk på rusfeltet. Redaksjonen for Rus & Samfunn har mottatt Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon sin ærespris for dette.
Statistikken over lesere av tidsskriftet peker ikke nedover men følger de samme trender som fagutgivelser flest. I tillegg til lesningen av papirutgaven, ble det i første halvår 2015 lastet ned ca 18 000 artikler fra Rus & samfunn. I samme periode hadde www.rus.no 28 000 besøk, begge tall beskriver en økning.
Det er forståelig at Helsedirektoratet ser etter løsninger for å effektivisere helseforvaltningens utgifter, men vi tror det er en feil prioritering å svekke fagoffentlig debatt og journalistisk fagformidling. Å legge ned bladet vil medføre en uheldig innskrenkning av mediemangfoldet på et svært viktig fagområde og svekke kunnskapsbaseringen av det. Vi ber Helsedirektoratet og tidsskriftets styre finne en løsning som ikke innebærer nedleggelse.
De som støtter oppropet er:
Jørgen Bramness, forskningsdirektør SERAF |
Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste ROP, |
Mina Gerhardsen, generalsekretær ACTIS |
Kirsten Frigstad, styreleder Fagrådet |
Reidun Wilhelmsen, samarbeidsforum for norske kollektiver |
Anlov Mathisen, Styreleder Fønix |
Ingeborg Rossow, forsker SIRUS |
Jon Storaas, leder RIO |
Arild Knutsen, leder FHN |
Aino Lundberg, leder A-senteret Bymisjon |
Ronny Bjørnestad, leder ProLAR |
Marius Sjømæling, BAR |
Randi Ervik, Fagansv Diakonhjemmets høyskole |
Helge Waal, professor SERAF |
Kari Sundby, gen.sekr LMS |
Dag Myhre, leder LarNETT Norge |
Tommy Sjåfjell, A-larm |
Rune Sundt, Fossumkollektivet |
Temaet denne gang er samling, og favner bl.a. livmor på sprit, teoretisering om museumsfotografiet og spørsmål om fornyet gjenstandsfokus kan ses som en protest mot opptattheten av samfunnsrollen.
Sommaren er her, og det er også årets tredje utgåve av Prosa! Tema er PR. Forkortinga PR står for det engelske public relations – offentlege relasjonar. Omgrepet gjer det tydeleg at reklame og salsarbeid handlar om meir enn gode tilbod, det handlar også om omdøme og tillit.
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.