Vinnertekst i Stemmers tekstkonkurranse

Stumt startskudd

av Cathrine Finstad

Noen ganger skulle jeg ønske at bassenget på Bislet bad var lengre.

At jeg hadde et mål der fremme.

En horisont jeg kunne se, og nærme meg for hvert svømmetak.

At jeg ikke måtte vende om hele tiden. Aldri være i starten, aldri være i slutten.

Bare midt i.

Det blir en rytme. En gjentakelse. Armene skyver fremover og lager kullsyrebobler.

Nesten mekanisk i takt med pusten. Munnen er halvåpen hele veien.

Svake skvulp høres i de hule veggene, og en lys eim av klor ligger som dis over vannflaten.

Jeg ser at boblene sprekker opp. At små klinkekuler av luft virrer rundt i vannet.

Nesten som glass.

Jeg kan være en glassblåser med leppende mine. Skape.

Eller bare en oppblåsbar dukke med åpent gap. Uten å svelge.

Mens kulene synker til bunns.

De andre har svømmebriller på. De ser kroppen min under vann.

Halsen og hendene.

Famlende fremover. Fremover. Fremover.

Jeg har rødt stoff i badedrakta. Sånn som solnedgangen bak Lyngsalpene.

Som en rød paljett, med snor. En jojo som går ned og opp, og ned.

Uten colalogo og uten startstrek og mållinje.

Akkurat som meg. Frem og tilbake.

Neglene skraper i kanten, og beina sparker fra.

Flisene er hvite, det er lyst på bånn.