Ikke lenger støtte til Rus & Samfunn
Rus & Samfunn trues med nedleggelse etter at Helse-direktoratet besluttet ikke å videreføre avtalen med Universitetsforlaget. Rus & Samfunn har sendt ut opprop.
Opprop: Ikke legg ned Rus & Samfunn!
Vi er gjort kjent med at Helsedirektoratet 27. oktober har besluttet ikke å videreføre avtalen med Universitetsforlaget om å utgi tidsskriftet Rus & Samfunn. Grunnen er effektivisering, innstramming og prioritering. Til nå har Helsedirektoratet støttet forlaget med 1,3 millioner kroner årlig for å gjøre det mulig å gi ut Norges eneste uavhengige tidsskrift på rusfeltet.
Det finnes flere publikasjoner og nettsteder på rusfeltet som er ”talerør” for ulike organisasjoner eller faglige organer, men ingen andre som en frittstående utgiver står bak, og som redigeres etter Redaktørplakaten.
Vi mener at Rus & Samfunn spiller en svært viktig rolle som arena for fagformidling og debatt på rusfeltet. Under ulike navn har fagbladet en ubrutt tradisjon fra 1980 for å fremme offentlig ordskifte om rusrelaterte tema, og være en arena for møter mellom de mange rehabiliterings- og behandlingstilnærmingene, interessene og strategiene som tjenesteområdet rommer.
Som brukere av og medarbeidere i rusfeltet har hver av oss ansvar for en flik av problemet: forebyggende, behandlende tiltak eller kontrolltiltak. Vi er forskere, klinikere eller brukere. Rus & Samfunn dekker hele rusfeltet. Rusproblemer reduseres verken til et individuelt helseproblem eller til kontrollspørsmål, men som tema nært forbundet med samfunnsmessige og sosiale forhold.
Rus & Samfunn har vist seg som uavhengig av både politiske interesser, organisasjons- og sektorinteresser. Redaksjonen har vært en base for kritisk journalistikk på rusfeltet. Redaksjonen for Rus & Samfunn har mottatt Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon sin ærespris for dette.
Statistikken over lesere av tidsskriftet peker ikke nedover men følger de samme trender som fagutgivelser flest. I tillegg til lesningen av papirutgaven, ble det i første halvår 2015 lastet ned ca 18 000 artikler fra Rus & samfunn. I samme periode hadde www.rus.no 28 000 besøk, begge tall beskriver en økning.
Det er forståelig at Helsedirektoratet ser etter løsninger for å effektivisere helseforvaltningens utgifter, men vi tror det er en feil prioritering å svekke fagoffentlig debatt og journalistisk fagformidling. Å legge ned bladet vil medføre en uheldig innskrenkning av mediemangfoldet på et svært viktig fagområde og svekke kunnskapsbaseringen av det. Vi ber Helsedirektoratet og tidsskriftets styre finne en løsning som ikke innebærer nedleggelse.
De som støtter oppropet er:
| Jørgen Bramness, forskningsdirektør SERAF |
| Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste ROP, |
| Mina Gerhardsen, generalsekretær ACTIS |
| Kirsten Frigstad, styreleder Fagrådet |
| Reidun Wilhelmsen, samarbeidsforum for norske kollektiver |
| Anlov Mathisen, Styreleder Fønix |
| Ingeborg Rossow, forsker SIRUS |
| Jon Storaas, leder RIO |
| Arild Knutsen, leder FHN |
| Aino Lundberg, leder A-senteret Bymisjon |
| Ronny Bjørnestad, leder ProLAR |
| Marius Sjømæling, BAR |
| Randi Ervik, Fagansv Diakonhjemmets høyskole |
| Helge Waal, professor SERAF |
| Kari Sundby, gen.sekr LMS |
| Dag Myhre, leder LarNETT Norge |
| Tommy Sjåfjell, A-larm |
| Rune Sundt, Fossumkollektivet |
Ute nå
Mellom #1/2019 handlar om omsetting og musikk, men rommar òg eit utval ny litteratur i omsetting, faste spalter og omtalar av omsett litteratur.
Temanummer om filmmusikk. Nærmere bestemt: Om noen av de betydningsfulle samarbeidene mellom regissører og komponister. Temaredaktør Thor Joachim Hagas mål med utgaven har vært å skape mer bevissthet rundt filmmusikk som kunstform, og framheve musikkens betydning for filmopplevelsen.
Nummer 1 2019, har artikler om sosial reproduksjon, sjukehuskamp og pensjon, abortdebatt og et reisebrev fra markeringen av 100-årsdagen for mordet på Rosa Luxemburg i Berlin.
Frå målarkunst til måtehald: I den nye utgåva av Syn og Segn er det ein stor samtale med kunstnar Håkon Gullvåg, tekstar om overkvalifisering, Jemen, klimaverstingar, folkekyrkja og amerikanorsk. Og mykje meir.
Transaktivisme og abort, arkitektur og lefsebaking. I den nye utgåva av Syn og Segn er det temasider om arkitektur og byggkvalitet, samtale om sorteringssamfunnet med barnelege Ola Didrik Saugstad, tekstar om einsemd, goth-miljøet og dei kvite flekkane i verdsrommet.
Et av temaene i dette nummeret er endring – et tema vi også vil komme tilbake til i senere nummer, i og med vi venter på meldinger, rapporter og beslutninger som vil være av stor betydning for sektoren. Men dette nummeret inneholder også saker om det mer arkivfaglig nære; slik som bestandsregistrering, katalogisering og formidling.
Nordnorsk Magasin: et avsluttende kapittel? Nordnorsk Magasin nr. 4-2018 gikk ut til abonnentene den 27. november. Denne papirutgaven av Nordnorsk Magasin er trolig den siste som kommer ut.
Tema Avhengighet: Avhengighet gir ikke fritak for straff. Intervju med lege og forsker Knut Boe Kielland, omtale av boka Hva er avhengighet v/ Jahn Arne Olsen og artikkelen «Bør narkotika legaliseres?» av Øyvind Røed. Les vinnertekstene i årets tekstkonkurranse som ble arrangert i samarbeid med =Oslo.
Tema: Miljø og teknologi. Smarte byer, sirkulær økonomi og en verden der sosiale rom, byplan og arkitektur som sådan har emigrert til en virtuell verden?
Ekstremisme, folkemusikk, død og odelsrett: I den nye utgåva av Syn og Segn er det temasider om døden, samtale med komponist og folkemusikar Anne Hytta, tekstar om odelsrett, farskjærleik og arven etter Sovjetunionen.
Møt brukerne ved Bakkely Arbeidssenter, som i mange, mange år har klistret adresse-etikettene på Nordnorsk magasin. Les om en utdøende art i kulturfloraen vår; telefonkioskene, og bli med på utferd til fiskeriregionen Galicia. Se fargerik kunst, les om Narviksenteret, møt diktdebutanter og les litteraturanmeldelser og annet spennende stoff..
Temanummer om iransk film med Sara R. Yazdani og regissør Kaveh Tehrani som gjesteredaktører. Kurator Övül Ö. Durmusoglu skriver om Forough Farrokhzads «The House is Black» (1964), filmforsker Annie Fee diskuterer hvorfor Jafar Panahis «Taxi Teheran» (2015) ikke er en art-house film.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.