Tidsskriftet nr. 9/21
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Flere av hennes arbeider kan du finne her.
Seksualopplyser og mektig helsedirektør
Karl Evangs innsats for allmenn seksualopplysning i mellomkrigstiden er godt dokumentert. Også etter krigen var han sterkt engasjert i saken som helsedirektør med stor faglig og politisk innflytelse. Evang mente at seksualundervisning i skolen var viktig for å fremme et sunt seksualliv.
Historien om seksuelle minoriteter er også en fortelling om kamp mot sykeliggjøring og for tilgang til helsetjenester, skriver Ketil Slagstad. Kjønnsbegrepet i medisinen har blitt til i legers møte med personer hvis kropper eller identiteter ikke lot seg innordne i tokjønnsrammen, sier han.
Leder: Når medisinen møter minoriteter
Fra andre tidsskrifter: Hva er egentlig kjønn?
Medisinsk historie: Frigjøring gjennom vitenskap – Karl Evang som seksualopplyser
Tidligere i Tidsskriftet: Åpne skapdører
Stadig flere blir operert for katarakt
Katarakt er svært vanlig, og forekomsten øker med alderen. Tilstanden behandles kirurgisk, vanligvis ved at linsen knuses med ultralyd og fjernes i mindre biter før en kunstig intraokulær linse implanteres i den opprinnelige linsekapselen.
I perioden 2010–19 økte antall kataraktoperasjoner i Norge fra rundt 7 500 til over 9 000 per million innbyggere, dvs. en økning på 21 %. De fleste opererte var over 60 år, og andelen som ble operert i denne aldersgruppen, var tilnærmet stabil. Flere kvinner enn menn ble operert for katarakt.
Originalartikkel: Kataraktkirurgi i Norge 2010–19
Brukere av ulovlige rusmidler unnlater å søke helsehjelp
Mange brukere av ulovlige rusmidler unnlater å fortelle om denne bruken til helse- og sosialpersonell, og noen unnlater eller utsetter å søke hjelp. Noen av dem som fortalte om sin illegale rusmiddelbruk, mente at dette hadde hatt negative konsekvenser for dem selv. Noen hadde unnlatt å tilkalle ambulanse ved akutte rusrelaterte situasjoner.
Dette kommer frem i en surveyundersøkelse på nettstedet rusopplysningen.no med nesten 2 500 respondenter. Slike nettsteder kan være en nyttig kontaktflate mot grupper som ellers er vanskelig å nå.
Leder: Fra straff til hjelp?
Originalartikkel: Hjelpesøkende atferd blant brukere av illegale rusmidler
Museumsnytt arrangerer debatt 11. oktober: Hva skjer med Nasjonalmusset? Det nye Nasjonalmuseet er åpnet, og den viktigste kunstsamlingen i Norge er igjen tilgjengelig for publikum. Endelig! Men tilbake på Tullinløkka står det gamle, ærverdige Nasjonalgalleriet tomt. Hva skal vi gjøre med det?
Se info og program her.
Ute nå
Du kan bl.a. lese om dette: Fastleger med omstillingsevne. Fastlegenes evne til omstilling var viktig da koronapandemien var på sitt verste. Dette kommer frem i en fokusgruppestudie med 19 fastleger i Innlandet fylke. Legene opplevde at deres ansvar ble utvidet fra å gjelde egne listepasienter til å omfatte hele befolkningen. De så seg selv som en viktig del av kommunens helseberedskap.
Vi ser mellom anna på problemstillingar kring bruk av sakprosa i format som lydbok, dokumentarfilm og podkast. Mange av artiklane vitnar om at utviklinga ikkje berre har bydd på mogelegheiter, men også ein kompleksitet som kan vere krevjande.
Les bl.a. om: Digitalisering, stordata og kunstig intelligens. Store, komplekse datasett og kunstig intelligens kan gi ny innsikt om sykdom og helse. Helsetjenesten produserer store datamengder som kan utnyttes i forskning, men slik det er i dag, er disse dataene stengt.
Temaet denne gang er samling, og favner bl.a. livmor på sprit, teoretisering om museumsfotografiet og spørsmål om fornyet gjenstandsfokus kan ses som en protest mot opptattheten av samfunnsrollen.
Sommaren er her, og det er også årets tredje utgåve av Prosa! Tema er PR. Forkortinga PR står for det engelske public relations – offentlege relasjonar. Omgrepet gjer det tydeleg at reklame og salsarbeid handlar om meir enn gode tilbod, det handlar også om omdøme og tillit.
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Ønsker du kursinfo fra Tidsskriftforeningen?
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.