I Tidsskriftet nr. 15/2015 publiseres den første artikkelen i den nye sjangeren Klinisk oversikt. Dette er narrative oversiktsartikler basert på forfatterens egen erfaring og et skjønnsmessig litteraturutvalg.
Den første artikkelen i denne serien handler om klasehodepine. Typisk for tilstanden er tilbakevendende anfall med strikt ensidig intens smerte bak eller rundt øyet, ledsaget av autonome symptomer i ansiktet på den samme siden. Det tar ofte lang tid før pasienten får riktig diagnose og behandling. Tilstanden belyses i denne saken.
Du kan også blant annet lese om kortere telomerer muligens er knyttet til psykososial belastning i barndommen. Det er vist at alvorlig belastning i barndommen er skadelig for senere helse. Ny forskning er rettet mot om – og eventuelt hvordan – telomerene, de beskyttende endestykkene på kromosomene, kan være et av bindeleddene mellom slik erfaring og senere sykelighet.
Lise Mørkved Helsingen beskriver sitt første år som assisterende medisinsk redaktør i Tidsskriftet. Hun legger vekt på at det største og viktigste arbeidet bak de 22 årlige utgavene utføres på dugnad av forfattere og fagvurderere.
Tidsskrift for Den norske legeforening er et generelt medisinsk tidsskrift, som utkommer annenhver tirsdag og publiseres først på nett. Det utgis 24 nummer årlig.
Papirutgaven sendes til leger, medisinstudenter, biblioteker, sykehus og institusjoner. Alt innhold i Tidsskriftet publiseres på Internett, og er åpent tilgjengelig for alle.
Tidsskrift for Den norske legeforening er både et vitenskapelig tidsskrift og medlemsblad for Den norske legeforening.
Dette kan du blant annet lese om i siste utgave av Tidsskrift for Den norske legeforening:
LES MER ...
Fra redaktøren
Man kan si noe om det meste, men måten man gjør det på er avgjørende
Telomerer og barnehelse
Telomerer er repetitive DNA-sekvenser på kromosomenes endestykker. Korte telomerer har vært knyttet til økt sykelighet og dødelighet. Flere studier viser også en sammenheng mellom korte telomerer og belastende forhold i barns oppvekst, men funnene er ikke entydige.
Er en belastet barndom knyttet til kortere telomerer?
Klasehodepine
Klasehodepine kjennetegnes av tilbakevendende anfall med sterke smerter bak eller rundt ett øye, ledsaget av autonome symptomer på samme side av ansiktet. Motorisk rastløshet er også karakteristisk. Tilstanden er relativt sjelden, årsaken uklar og behandlingen vanskelig.
Nitrogenmonoksid ved akutt hjertesvikt?
Pasienter med hjertesykdom er mer utsatt for peroperative kardiovaskulære komplikasjoner. En pasient med kronisk hjertesvikt fikk alvorlig surstoffmangel under narkose, men ble svært mye bedre etter tilførsel av nitrogenmonoksid. Dette er en lite utprøvd og lite dokumentert behandling. Når kan bruk av slik eksperimentell behandling forsvares?
En kvinne i 70-årene med dekompensert hjertesvikt under operasjon
Alder, alvor og prioritering
Prioritering i helsetjenesten er både nødvendig og vanskelig. Hvordan har sentrale prioriteringskriterier som sykdommens alvorlighet, tiltakets effekt og kostnadseffektivitet vært gjennomført i praktisk klinisk medisin? Er det mulig å bruke alvorlighetsgrad som prioriteringskriterium uten samtidig å aldersdiskriminere?
Temaet denne gang er samling, og favner bl.a. livmor på sprit, teoretisering om museumsfotografiet og spørsmål om fornyet gjenstandsfokus kan ses som en protest mot opptattheten av samfunnsrollen.
Sommaren er her, og det er også årets tredje utgåve av Prosa! Tema er PR. Forkortinga PR står for det engelske public relations – offentlege relasjonar. Omgrepet gjer det tydeleg at reklame og salsarbeid handlar om meir enn gode tilbod, det handlar også om omdøme og tillit.
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.