Syn og Segn 4/16
Temanummer om bunad og folkedrakt, stor samtale med forfattar Thorvald Steen, tekstar om Jesus og Finnmark, statsminister Solbergs tre nyårstalar og korleis det er å vere sensitiv. Og mykje meir!
BUNAD: Dei norske bunadane har ein særskild posisjon i medvitet åt nordmenn. Kva slags rom for nytolking finst i bruken av bunadane i dag? Og kva betyr bunadane og folkedraktene for menneske i grannelandet Sverige? Draktforskarane Anne Kristin Moe, Håkan Liby, Ingun Grimstad Klepp og Lizette Gradén tek eit blikk på bunadbruken i Noreg og Sverige i dag.
RØYNDOMEN: For to år sidan fekk Thorvald Steen vite at han hadde ein onkel med same sjukdom som han sjølv. Kvifor hadde mor hans halde tett om dette? Det treng han skjønnlitteraturen for å granske.
FORBRUKSLÅN: Forbrukslån har vakse med 11 prosent det siste året og utgjer no totalt 90 milliardar kroner. I Finanstilsynet er dei bekymra, men har dei tenkt å gjere noko med det? Anders Nikolay Kvam, forbrukarkoordinator i Finanstilsynet, gir oss innsikt i lånekulturen.
JESUS: Å bruka Jesus som kyrkjekritikk er ikkje noko nytt; det har vorte gjort i Noreg i godt over 100 år. Halvor Moxnes set Jesus inn i ein historisk samanheng: Korleis speglar spørsmål om Jesus kulturen og kyrkjelivet i samtida, spør han.
SENSITIV: Sturla Pilskog skriv personleg om sensitive menneske i eigen familie. Kvifor ser vi dei sensitive som eit problem? «Ord som ofte vert tekne i bruk om sensitive barn, er at dei er sjenerte, skye, inneslutta, reserverte, engstelege. Ord som det er knytt noko negativt til.»
ERNAS TALE: Kvar nyttårsdag benkar Jørgen Norheim seg framfor TV-en for å høyre statsministerens tale. Men kva funksjon har statsministertalane, undrar han seg, og kva er det Erna eigentleg prøver å seie oss?
FINNMARK: Overraskande mange nordmenn har aldri vore i det nordlegaste fylket vårt, Finnmark. Vil du ikkje prøve, spør Aina Basso
Interessert i ein PDF av bladet? Vite meir?
Redaktør Knut Aastad Bråten: 907 68 797 / post@synogsegn.no
Ute nå
Temaet denne gang er samling, og favner bl.a. livmor på sprit, teoretisering om museumsfotografiet og spørsmål om fornyet gjenstandsfokus kan ses som en protest mot opptattheten av samfunnsrollen.
Sommaren er her, og det er også årets tredje utgåve av Prosa! Tema er PR. Forkortinga PR står for det engelske public relations – offentlege relasjonar. Omgrepet gjer det tydeleg at reklame og salsarbeid handlar om meir enn gode tilbod, det handlar også om omdøme og tillit.
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
Ønsker du kursinfo fra Tidsskriftforeningen?
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.