Tema for utgaven er sak/strek: sakkunnskap i tegneserien, og avistegningen som kommentarvirksomhet. Det visuelle omgir oss i stadig økende grad, og krever tolking på lik linje med språket.
Men mens populariteten og anerkjennelsen for tegneserien er stigende, opplever mange satiretegnere at de viktigste visningsrommene deres forsvinner.
I reportasjen Je suis arbeidsledig ser Erle Marie Sørheim på satiretegnernes rolle og situasjon i en tid der økonomi og redselen for å krenke gjerne brukes som argumenter for kutt. Spørsmålet blir: Hvem vil kjempe for satiren når det faktisk koster noe? I Satire uten sikkerhetsnett intervjuer Sørheim den sudanske tegneren og aktivisten Khalid Albaih om trusler, sensur og arbeidet videre etter den arabiske våren. Egon Låstad ser på sakprosategneserien som kunstform, mens Morten Harper tar for seg verdikampen i det norske tegneseriefeltet, og undersøker om tidsskriftet Empirix har lykkes i målsetningen om en mer informert offentlig samtale om tegneserien.
Maria Lavik viser hvordan et urimelig bratt lønnshierarki skaper stor ulikhet i sin reportasje Bokbransjens diskré ulikskap. Bokbransjen nyter godt av statsstøtte og særordninger. Men mens de største forlagene tar ut utbytte til aksjonærene og gir topplederne millionlønninger, blir frilanserne presset maksimalt og hindret av konkurranseloven i å gå til samlet aksjon for bedre vilkår.
I kritikkseksjonen ser Maria Moseng på bildet av maktdynamikker i norsk kulturoffentlighet i anmeldelsen av Johanne Kielland Servolls Vibeke Løkkeberg. En kunstnerbiografi. Anne Schäffer anmelder Endre Lund Eriksen og Sigbjørn Lilleengs tegneserie for barn, Døden. Eivind Torgersen skriver om Erik Martiniussens Krigen mot bakteriene, mens Sunnev Gran tar for seg Aslak Gurholts Corona før korona.
Og det er mer: Demonstrative streker av Amina Baker, Ane Barstad Solvang og Morten Mørland, og intervju med debutant Ida Larmo. Øyvind Strømmen ser på grensen mellom opphavsrett og satire i debatten rundt omslaget til Aron Flams Det här är en svensk tiger. Nummeret avrundes med en kommentar av redaktøren om det prinsipielle grunnlaget for Prosas redaksjonelle vurderinger på bakgrunn av debatten som oppsto i sommer.
God lesing!
For mer informasjon, kontakt Janicken von der Fehr: janicken.vonderfehr@gmail.com (930 24 719).
Les bl.a. om: Digitalisering, stordata og kunstig intelligens. Store, komplekse datasett og kunstig intelligens kan gi ny innsikt om sykdom og helse. Helsetjenesten produserer store datamengder som kan utnyttes i forskning, men slik det er i dag, er disse dataene stengt.
Temaet denne gang er samling, og favner bl.a. livmor på sprit, teoretisering om museumsfotografiet og spørsmål om fornyet gjenstandsfokus kan ses som en protest mot opptattheten av samfunnsrollen.
Sommaren er her, og det er også årets tredje utgåve av Prosa! Tema er PR. Forkortinga PR står for det engelske public relations – offentlege relasjonar. Omgrepet gjer det tydeleg at reklame og salsarbeid handlar om meir enn gode tilbod, det handlar også om omdøme og tillit.
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.