Prosa 1/22
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Gro Jørstad Nilsen har lese seks sakprosabøker frå 2021 som på ulike måtar får fram korleis demokratiske ideal blir utfordra i vår tid, og korleis dette heng saman med den digitale offentlege samtalen. Ho finn at når digitale mikrosamfunn legg vekk demokratiske ideal, er vegen kort til totalitær einsretting.
I leiaren tar redaktør Merete Røsvik utgangspunkt i to aktuelle bøker: Lisa Eshole Knudsens Det er personlig - om rasisme og ytringsfrihet og Øyvind Kvalnes' Filosofisk førstehjelp. Begge oppfordrar deltakarar i den offentlege samtalen til å lytte til andres erfaringar, og Røsvik skriv at det å slik opne for fleire perspektiv enn sitt eige kan vere ein betre veg mot balanserte vurderingar enn teoretisk utforsking av ulike argumentasjonar.
I påvente av rapporten frå Ytringsfrihetskommisjonen har Morten Harper lese fleire bøker om ytringsfridom og kvar dei juridiske grensene for ytringsfridomen går. Han konkluderer med at menneskerettane må vere utgangspunktet for prinsipielle debattar om ytringsfridom.
Frode Molven kommenterer debatten om referansar og kjeldebruk i sakprosa i eit essay om førestillingsevne og nysgjerrig engasjement i skriveprosessen. Han etterlyser medvit om at sakprosa er meir enn berre «sak», og at målet må vere ei heilskapleg form som aldri vil kunne dekkast fullt ut av sjekklister og referansar.
Alf Kjetil Igland ser etter utviklingstendensar i det store landskapet av biografiar som ligg utanfor politikarbiografiane, og Margit Ims skriv om opninga av Vinjesenteret og kva funksjon det kan få i det nasjonale litterære landskapet.
I kritikkseksjonen kan du lese:
Margit Ims om Arnfinn Åslund, Peter Fjågesund, Kristian Hanto, Sveinung Nordstoga og Johan M. Staxrud (red.): Tvisyn, innsyn, utsyn. Nærblikk på A. O. Vinje
Jon Reitan om Synne Corell: Likvidasjonen. Historien om holocaust i Norge og jakten på jødenes eiendom
Sindre Hovdenakk om Erik Rudeng: Morgenbladet. En historie for seg
Egon Låstad om Shilan Ahmadian, Camilla Bruu Næsmo og Ingeborg Aspfors-Sveen: Fortellinger om flukt og Kristina Quintano Budbringeren fra Helvete – tjue år med vitnesbyrd fra Middelhavet
Varg Lukas Folkman om Line Norman Hjorth: Troverdighet i rettssalen: Kampen om fortellingene
I tillegg:
Erle Marie Sørheim og Berit Rusten har signert ei nylesing av Arne Taraldsens teikneserie A/S Lys og luft. En profitørs saga og litt av hvert fra Hjemmefronten frå 1946 med notidas briller. I tidsskriftturneen er Aasne Jordheim komen til Norsk Shakespearetidsskrift. I spalten Nøtta og kjelda er filosof Øyvind Kvalnes intervjua og tek til orde for «skapande motstand» i offentleg debatt. Hilde Sandvik skriv om Søren Ulrik Thomsens siste essaysamling i spalten Sakprosa i Norden.
I debattseksjonen svarar Bernhard Ellefsen på Simen Sætres essay «Tyvens historie» frå Prosa #6 2021, Håvard Friis Nilsen svarar Jon Langdal, Gunnar Skirbekk svarar på Ragnar Misje Bergems melding av boka hans Religion i moderne samfunn frå Prosa #6 2021, Anders Aschim har ei korrigering til Aasne Jordheims melding av Stille stunder og Berit Austveg tek opp bruken av illustrasjonsfoto i meldinga ho skreiv av to bøker om abort og fosterdiagnostikk i førre nummer.
Illustrasjon av Johanne Hjorthol.
Ute nå
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.
Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.
Ønsker du kursinfo fra Tidsskriftforeningen?
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.