Nordnorsk Magasin 3/16
Et kvinneperspektiv i nord: Det har skjedd så mye i den nordlige landsdelen igjennom historia. Vi kan anta at halvparten av det som har foregått er det kvinner som står bak, sjøl om de ikke alltid nevnes i beretningene.
Kvinner har utrustet hjem og gård, barn, mann og seg sjøl med nødvendig utstyr for daglig liv og dont, og også for mer ekstraordinære hendelser. De har holdt i hevd tradisjonell kunnskap, og de har tatt skrittet fram og prøvd seg på nye stier når samfunnet har akseptert det. Vi i Nordnorsk Magasin har samlet noen beretninger fra vår felles landsdel for å vise at disse kvinnene hver på sin måte bidrar og har bidratt til at vi i dag er de vi er.
Den 10. juni 1886 behandlet skolerådet en søknad fra tromsøjenta Gunda Schølberg om å få delta i undervisninga og avlegge eksamen ved Tromsø seminar (lærerskole), som var starta opp 60 år tidligere. Hun avla eksamen ved Tromsø seminar i 1887 som landets første kvinnelige seminarist. Fra 1892 blei det innført like opptakskrav for gutter og jenter på alle landets seminarer, og etter hvert blei det mange jenter ved Tromsø seminar.
Søster Astrid, Astrid Marie Storhaug valgte en annen vei. Astrid er født på Mo i 1912, og vokste delvis opp i Lofoten. Hun tok først sykepleieutdanning og seinere helsesøsterskolen. I Rana jobbet hun som helsesøster til hun gikk av med pensjon. Hun har fått Kongens fortjenstmedalje, og ikke minst fikk hun 101 år gammel avduke en byste av seg sjøl på Mo i Rana.
Bispinne Wiig, Margarethe Wiig (1903-2002), kom i 1923 til Karasjok med sin prestemann Alf Wiig. Hun lærte seg nordsamisk og lagde den første ABC-boka for samiske barn. Da Alf Wiig blei utnevnt til første biskop i Nord-Hålogaland bispedømme flytta paret til Tromsø, der Margarethe ble en kjent person i gatebildet og gikk under navnet ”bispinnen”.
For 150 år siden blei Ellisif Wessel født. Hele sitt voksne liv levde hun i Nord-Norge. I Kirkenes var hun en dyktig fotograf, hun skrev bøker, lærte seg russisk for å delta i politikken på venstre fløy og var med på å etablere fagforeningen ”Nordens Klippe”.
Sonja Vangen fra Manndalen i Troms vever med den eldste veveteknikken man kjenner til, oppstadvev, som blant annet brukes til å veve grener. Under den Nordiske Kystkulturfestivalen 2016 på Færøyene, viste hun fram teknikken til andre nordboere.
Ved fergeleiet på Forvik i Vevelstad i Nordland ligger Forvik kaffebrenneri. Her, på det gamle handelsstedet på grensen mellom Sør- og Nord Helgeland, driver Hanne Birgitte Arntzen kaffebrenneri, kafé, restaurant og overnatting. Kaffebrenneriet på Forvik ble grunnlagt i 2009, men stedets gjestfrie røtter er lange. Hanne Birgitte Arntzen er fjerde generasjon ved handelsstedet.
– Spalten Matens fortellinger har denne gangen fått tittelen ”Havets åker er for alle”: ”Tang og tare er i vinden, på alles lepper; til og med som underholdning på TV. Men spise dem – hvordan gjør vi det?” spør vår faste spaltist Vibeke Thorp. Språkspaltist Eli J. Ellingsve har nok en gang funnet fram en hank med ord vi kan undres over eller gjenkjenne.
– I det litterære hjørnet publiserer vi en prosatekst og en handfull dikt for våre lesere. Vi sneier innom Hamsundagene på Hamarøya og finner festivalen besøket verdt. I musikkspalten har vi med både en anmeldelse av CD-albumet White Desert Blues og en anmeldelse av boka Musikk, folk, landskap.
– Det blir stadig sjeldnere at trykte medier publiserer litteraturkritikk, men det virker som om magasinleserne ser nytten i at vi kvartalsvis lar våre anmeldere vurdere et knippe nordlige bokutgivelser. Denne gangen gjelder det blant annet titler som Hager mot nord, Kvenfolkets 500 år ved Ishavskysten, Under overflaten, barneboka Tunellen, krimromanen Skuggasund, novellesamlinga Sant nok og romanene Sol hele natta, Det er mitt hav og Nordnorsk julesalme.
– Vi går snart mot slutten av vår 39. årgang, men magasinets nordlige perspektiv er på ingen måte uttømt!
Hilde Kat. Eriksen, redaktør (per tiden bosatt i North Queensland, Australia)
redaksjon@nordnorsk-magasin.no | www.nordnorsk-magasin.no | Facebook: @nordnorskmagasin |
Twitter: @nonomagasin | Instagram: @nordnorskmagasin | issuu.com/nordkalottforlaget |
#Nordnorskmagasin | #Nordkalottforlaget
***
Nordnorsk Magasin (NNM) er et uavhengig og sjøleid tidsskrift med blikk på Nord-Norge og andre nordlige strøk, med vekt på historie og samtid, natur og kultur, kunst og litteratur. Utgitt siden 1978. Bladet har fire utgaver pr år og et opplag på 1900 eks. Redaktør siden 2005 er Hilde Kat. Eriksen.
Ute nå
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.
Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.
Ønsker du kursinfo fra Tidsskriftforeningen?
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.