Mellom #2/2016 er i det store og heile via poesi og attdikting, og vi har ein bolk reservert temaet gjendikting mellom dei skandinaviske språka
Med unntak av dei faste spaltene («Mellom periferiar», «Nøtta» og bokmeldingar) handlar alle tekstane på ein eller annan måte om eller presenterer lyriske tekstar, attdiktingar, og poetar.
Framsideillustrasjon: Daniel Lynau
Leiar: Sløret som held lesaren på avstand
av Runa Kvalsund og Ida Hove Solberg
Oversett!
av Gunnar Wærness
To dikt frå Det enkle og det einsame
av Asta Olivia Nordenhof
gjendikta av Anna Kleiva
Smaken av ei diktsamling
av Anna Kleiva
Det var det. Om å gjendikte Inger Christensens Det til norsk
av Endre Ruset
Utdrag fra Det
av Inger Christensen
gjendikta av Endre Ruset
Det slutter aldrig
av François-Eric Grodin
Morsmål
av Hedda Lingaas Fossum
Utdrag frå Trado
av Athena Farrokhzad og Svetlana Cârstean
omsett av Ida Hove Solberg
Vrängd imma
av Khashayar Naderehvandi
Utdrag frå MING
av Bjørn Rasmussen
gjendikta av Tuva Maria Engdal
Med far i blodet
av Tuva Maria Engdal
Matematiske hjernar tenkjer ikkje likt
av Eivind Myklebust
Lysten ved oversettelsen
av Julia Wiedlocha
Utvalgte dikt av Halina Poświatowska
utvalg og gjendiktning ved Julia Wiedlocha
Ut av det golde landet
av Elin Kittelsen
I perlehavet finnes også verdiløse skjell. Om å oversette Sa’di fra persisk til norsk
av Nina Zandjani
Forugh Farrokhzad – på kanten av tida
av Odveig Klyve
Trykktung tid
av Durs Grünbein
omsett av Runa Kvalsund
Les meg slik at eit strenginstrumwnt byrjar klinge i deg – om å omsetje Durs Grünbergs essayistiske poetikk
av Runa Kvalsund
New York-variasjonar – om Frank O’Hara og det intime ropet!
av Marius Hjeldnes og Kristian Wikborg Wiese
Mellom språkene: Georges-Arthur Goldschmidts erindringsarbeid
av Ingvild Folkvord
Personlege effektar
av Fogwill
omsett av og med følgetekst av Kjartan Fløgstad
«Efectos personales», Cuentos completos © 2009, Heirs of Rodolfo Fogwill
MELLOM PERIFERIAR:
“ዘይህደም ስቓይ” – Skriv vår smerte
av Dessale Abraham Berekhet
oversatt av Johanne Fronth-Nygren
ካብ ዕለታት ሓ መዓልቲ, once upon a time, det var en gang.
av Dessale Abraham Berekhet og Johanne Fronth-Nygren
NØTTA: Når konkret skal vera universelt. Vanskar med å setja om Pavel Vilikovskýs Evig grønt er til norsk
av Anna Fosse
BOKMELDINGAR:
Det evige spørsmål. Om Etterlatt av Ole-Jacob Vindedal
av Live Danielsen
Gløgg og påhittug attdiktingskunst (kanskje full av snåpe). Om Shakespeare: Det beste av dramatikken av Ronny Spaans
av Maria Horvei
«Det er ganske merkelig at det er slik, men sånn er det virkelig.» Om En liten verdenshistorie av Ernst H. Gombrich
Kaja Bjølgerud Grimsgaard
Stygg, (s)kjønn og sår. Om Skjønnhet er et sår av Eka Kurniawan
Ingeborg Urke
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.
Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.