For gammel for P1?
Redaksjonen, spillelistene og låtskriverne – hvor går grensene? Den såkalte «Eidsvåg-debatten» høsten 2019 reiste mange spørsmål om hvordan NRK og dens største kanal, P1, behandler musikken. Bjørn Eidsvåg hadde laget en ny låt, og spurte rett og slett om han ikke ble spilt fordi han var for gammel. Her ser Ballade nærmere på spillelistene og redaksjonelle vurderinger i Norges viktigste og største radiokanal. Hvordan velger radioredaksjonen ut det lytterne skal få høre? Hva slags kriterier må låten og artisten fylle for å nå gjennom? Hvordan kan det ha vokst fram et seiglivet rykte om at det er en øvre aldersgrense på artistene som får slippe til – når radiokanalen avviser det blankt? Hvordan er relasjonen mellom artistenes apparat og landets kultur- og musikkredaksjoner – kan førstnevnte i det hele tatt kreve å få mene noe om utvalget? Hvordan bør denne relasjonen være? Debatten engasjerer mange, både før og etter denne debatten.
Her ble debatten raskt satt, med styreleder i NOPA og TONOs klare inngang til NRK om at det gjennom årene har vært mye irritasjon blant medlemmene deres. NRK responderte med forståelse, men pekte på at mange vil inn i P1, og at nåløyet er svært trangt. Det er mange inngangsvinkler og interessenter til denne debatten, og det som fungerte best med denne var at den ble et viktig startpunkt for en videre dialog mellom musikkbransjen, opphavere og NRK. Ballade har en intensjon om å følge opp debatten neste år – hva har skjedd siden debatten i fjor?
Panel: Ingrid Kindem (styreleder, TONO og NOPA) Atle Bredal (musikksjef, NRK P1) Siri Narverud Moen (journalist Ballade) Magni Sørløkk (promo-ansvarlig, Playground Music Norway) Moderator: Guttorm Andreasen (journalist, musikkommentator, programleder m.m.)
Tid og sted: Debatten var del av musikkfestivalen Bylarm i Oslo, og fant sted på Pokalen på Vulkan, torsdag 27. februar 2020 kl. 11:00-11:50 Antall publikummere: 70
Debatten ble tatt opp og lagt ut som podkast på Ballades sider, under vignetten Ballade radio:
https://www.ballade.no/politikk-debatt/ballade-radio-for-gammel-for-p1/
Temaet denne gang er samling, og favner bl.a. livmor på sprit, teoretisering om museumsfotografiet og spørsmål om fornyet gjenstandsfokus kan ses som en protest mot opptattheten av samfunnsrollen.
Sommaren er her, og det er også årets tredje utgåve av Prosa! Tema er PR. Forkortinga PR står for det engelske public relations – offentlege relasjonar. Omgrepet gjer det tydeleg at reklame og salsarbeid handlar om meir enn gode tilbod, det handlar også om omdøme og tillit.
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.