Musikkritikken - levende død?
«Til og med statskanalen har nærmest gitt opp musikkritikk». Slik oppsummerte en av journalistene da Ballade.no satte søkelyset på mangfold i musikkritikken i 2019. På Bylarm 2020 ville vi se videre: Vi diskuterte musikkritikken slik den ser ut i norske medier, hvem den når ut til, hvordan vi kan sikre en levende kritikk og hvorfor det er viktig.
Sentrale spørsmål: Når vi ut med musikkstoffet til en større allmennhet enn de interesserte nisjene? Hva slags rolle spiller kritikken i dag – og hvordan kan vi sikre at kritikernes viktigste mandat blir fylt, nemlig at kunst spiller en essensiell rolle i samfunnet vårt ved at vi diskuterer den? Under hva slags redaksjonell ledelse og redaksjonelle premisser lever kritikken nå?
Debatten vakte engasjement blant et lydhørt publikum, og panelet diskuterte blant annet hvorvidt musikkritikken er så truet mange vil ha det til; at selv om musikken kanskje får mindre plass i dag, er journalistikken bedre; at kritikken må fungere digitalt; om slakt har en hensikt eller ei, og om det i det hele tatt finnes dårlig musikk. Ballade fikk tilbakemeldinger fra publikummere om at dette var en både interessant, verdifull og underholdende debatt.
Tid og sted: Debatten var del av musikkfestivalen Bylarm i Oslo, og fant sted på Pokalen på Vulkan, fredag 28. februar 2020 kl. 13:00-13:50
Antall publikummere: 100
Moderator: Guro Kleveland, redaktør av Ballade
Panel: Egon Holstad (redaktør, iTromsø), Martin Bjørnersen (hovedanmelder Klassekampen), Cecilie Asker (kulturredaktør, Aftenposten), Ida Eline Tangen (musikksjef NRK P3 - måtte melde avbud i siste liten pga sykdom, vi greide dessverre ikke få inn en erstatter på så kort varsel) Debatten ble tatt opp og lagt ut som podkast på Ballades sider, under vignetten Ballade radio:
https://www.ballade.no/bransjen/ballade-radio-musikkjournalistikken-kjemper-seg-videre/
Temaet denne gang er samling, og favner bl.a. livmor på sprit, teoretisering om museumsfotografiet og spørsmål om fornyet gjenstandsfokus kan ses som en protest mot opptattheten av samfunnsrollen.
Sommaren er her, og det er også årets tredje utgåve av Prosa! Tema er PR. Forkortinga PR står for det engelske public relations – offentlege relasjonar. Omgrepet gjer det tydeleg at reklame og salsarbeid handlar om meir enn gode tilbod, det handlar også om omdøme og tillit.
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.