Musikkritikken - levende død?
«Til og med statskanalen har nærmest gitt opp musikkritikk». Slik oppsummerte en av journalistene da Ballade.no satte søkelyset på mangfold i musikkritikken i 2019. På Bylarm 2020 ville vi se videre: Vi diskuterte musikkritikken slik den ser ut i norske medier, hvem den når ut til, hvordan vi kan sikre en levende kritikk og hvorfor det er viktig.
Sentrale spørsmål: Når vi ut med musikkstoffet til en større allmennhet enn de interesserte nisjene? Hva slags rolle spiller kritikken i dag – og hvordan kan vi sikre at kritikernes viktigste mandat blir fylt, nemlig at kunst spiller en essensiell rolle i samfunnet vårt ved at vi diskuterer den? Under hva slags redaksjonell ledelse og redaksjonelle premisser lever kritikken nå?
For gammel for P1?
Redaksjonen, spillelistene og låtskriverne – hvor går grensene? Den såkalte «Eidsvåg-debatten» høsten 2019 reiste mange spørsmål om hvordan NRK og dens største kanal, P1, behandler musikken. Bjørn Eidsvåg hadde laget en ny låt, og spurte rett og slett om han ikke ble spilt fordi han var for gammel. Her ser Ballade nærmere på spillelistene og redaksjonelle vurderinger i Norges viktigste og største radiokanal. Hvordan velger radioredaksjonen ut det lytterne skal få høre? Hva slags kriterier må låten og artisten fylle for å nå gjennom? Hvordan kan det ha vokst fram et seiglivet rykte om at det er en øvre aldersgrense på artistene som får slippe til – når radiokanalen avviser det blankt? Hvordan er relasjonen mellom artistenes apparat og landets kultur- og musikkredaksjoner – kan førstnevnte i det hele tatt kreve å få mene noe om utvalget? Hvordan bør denne relasjonen være? Debatten engasjerer mange, både før og etter denne debatten.
Samtidsmusikk, kritikk og kritikeren
Skal anmelderne felle dom over musikken eller guide oss? Får samtidsmusikkritikken plass i den offentlige samtalen? Og hvem er portvokterne, hvem blir hørt? Det var mange spørsmål og mange gode synspunkter og innspill som kom opp under livedebatten på Ultima mellom Synne Skouen, Eystein Sandvik, Anne Hilde Neset og Jørgen Karlstrøm, ledet av Ballades redaktør.
– Skriv så enkelt som mulig. Men ikke enklere enn det, sa Eystein Sandvik under debatten om kritikk og kritikerens rolle i den moderne kritikken av samtidsmusikken. Sandvik er NRKs hovedanmelder innen klassisk og samtidsmusikk, og har vært i NRK siden 1999.
Rasisme i litteraturbransjen
Tirsdag 11. august 2020 arrangerte Bokvennen Litterær Avis en panelsamtale på bransjefestivalen God natt, Oslo. Samtalens sentrale spørsmål var: Er norsk litteraturbransje rasistisk? Med dette som utgangspunkt ledet Jonas Hansen Meyer, redaksjonsråd i BLA, et panel bestående av forfatter Camara Lundestad Joof, forfatter og forsker Kristina Leganger Iversen, lektor og samfunnsdebattant Mohamed Abdi og postdoktor i litteratur Louisa Olufsen Layne. Samtalen tok for seg spørsmål om strukturell rasisme i bokbransjen, samt hvilke grep og tiltak som kan gjøres for å skape endring.
Hvor går USA etter valget?
Hvis vi i det hele tatt vet hvem som vant: Hva får presidentvalget å si for amerikanerne? For verden?
Dagens Amerika er dypt splittet av økonomisk ulikhet, politisk mistillit, kulturell elitisme og nedarvet rasisme. Vil denne en gang så stolte nasjonen klare å reise seg igjen? Vi spør også om det finnes en levedyktig venstreside i Amerika. Eller ble siste håp slukket med nederlaget til Bernie Sanders?
Samtale med: Meagan Day, politisk aktivist, forfatter av «Bigger than Bernie: How We Go from the Sanders Campaign to Democratic Socialism», direkte fra California Thomas Seltzer, programleder for dokumentarserien UXA Reidar Strisland, forfattere av «Bernie Sanders og det nye USA» Mari Eifring, utenriksredaktør, Klassekampen ledet samtalen.
Debatten ble tatt opp i Manifest Tankesmie sitt studio i Oslo. På vår egen Soundcloud-kanal har vi 557 lyttere.
I tillegg ble debatten sendt på «Debatt i P»» i samarbeid med NRK. (27.11. 2020 kl.13.00) NRK opplyser at sendingen hadde rundt 61 000 lyttere. Sendingen ligger fortsatt ute på vår kanal og hos NRK.P2
https://soundcloud.com/user-861893758/usa-hva-na-manifest-podkast
Digital debatt i forbindelse med temanummeret om Sør Kaukasus
https://tidsskriftet-nof.no/index.php/noros/catalog/category/Sydkaukasien
Lanseringsseminar: I samarbeid mellom NØF, NUPI og RUCCAR, Malmø Universitet. Et vellykket arrangement med 57 deltakere. En innspilling av presentasjoner og debatt ligger ute på https://www.nupi.no/Arrangementer/2020/Sikkerhetspolitikk-i-Soer-Kaukasus
Ikke minst konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan (hvor det ble inngått våpenhvile samme dag som arrangementet fant sted) gjorde debatten mer aktuell enn hva vi hadde håpet på forhånd.
Panelsamtale og Slippfest for Røyst #12 "Staten"
I anledning slippet av det tolvte nummeret av Tidsskriftet Røyst, «Staten», ble det arrangert en slippfest for å feire utgivelsen. Nummeret består av tekster fra en lang rekke dyktige skribenter, som skriver om alt fra det norske kartverket og statens forhold til testing av førerløse fremkomstmidler, til skillet mellom by og bygd i Norge og Karl Marx. Festen fant sted på Muskedunder i Bergen, og ble arrangert i samarbeid med NTL Ung, fagforeningen for unge og studenter.
På programmet stod trubadur Helene Nilsen, som fremførte viser om blant annet forholdet mellom staten og livet, mellom staten og kvinnen, og det alltid like populære temaet «kjærlighet», og en panelsamtale mellom ansvarlig redaktør for «Staten», Tarjei Ellingsen Røsvoll, leder av NTL Ung Lone Lunemann Jørgensen, og forfatter Oscar Dybedahl. Panelsamtalen hadde et bredt spenn. Det ble diskutert saker som den sittende regjeringens kuttpolitikk for statlig sektor, og fagbevegelsens prinsipper og strategier for, og rolle i, forvaltning av statsapparatet. Samtalepartnerne diskuterte også den sosialistiske bevegelsens forhold til staten, om både mulighetene og begrensningene som ligger i staten som redskap for byggingen av et sosialistiske samfunn, innenfor rammene av både nasjonal og internasjonal kapitalisme. Det ble åpnet for spørsmål fra salen, hvilket ledet til diskusjoner om kommunepolitikk, EØS-avtalen, og kapitalflukt- og streik.
Nav spesial: Du rykker stadig bakover i køen – en debatt om NAV
Kan vi forestille oss en framtid uten Nav? Hvilken alternativer åpner dette for?
Torggata Blad presenterte den nyeste papirutgaven: nr. 1 – 2020 («Nav spessial») under en videostrømmet debattsalong ledet av de kjente mediatrynene Harald Lange og Marit Brovig. I løpet av sendingen gikk Lange og Brovig gjennom å kommentere papirutgavens innhold fra perm til perm, hvilket også innebar at de testet «Nav-spillet» som ble laget spesielt til det aktuelle nummeret. De spesialutviklede hjelpemidlene «Nav Palett» og «Nav Anal» ble grundig drøftet og analysert. Torggata Blads ekstremt korte ekspertutvalg diskuterte velferdsforetaket Nav, analyserte etatens utfordringer og begrensninger, og ikke minst kom de med sine særdeles kvalifiserte anbefalinger, i tråd med magasinets misjon som leverandør til den gode pubsamtalen, hvor alle aktuelle problemer blir løst før stengetid.
I Tidsskriftet nr. 7/2022 kan du blant annet lese mer om dette: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt, Covid-19-vaksinasjon blant europeiske innvandrere og at vegetar- og vegankost er sunt – med noe tilskudd
Vårutgåva av Prosa rettar blikket mot ein sakprosakategori som er like gamal som han er aktuell, nemleg biografien.
Spørsmål om ytringsfridom og debattklima var sentrale i 2021 og det er ingen teikn på at dei vil bli mindre viktige framover.
Ragnar Hovland blir 70 15. april i år. Men festen er alt i gang i Syn og Segn. I intervju med Sigrid Sørumgård Botheim innrømmer Hovland at «eg har kjensler, sjølv om dei sit langt inne». Litteraturkritikar Eivind Myklebust har gjenlese klassikaren Sveve over vatna og skriv om tull og alvor hos Hovland.
Korleis høyrest den eldste innspelte folkemusikken i Noreg ut? Er joiken terapi, protestsong eller både delar? Korleis kombinerer ein politisk engasjement og engasjement for folkekulturen? Dette og mykje meir les du om i julenummeret av Folkemusikk!
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.
Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.