Syn og Segn 2/20
Unntakstilstand: I det ferske nummeret av Syn og Segn utforskar skribentane krise og korona frå ulike ståstader. Her er dikt av mellom andre Frode Grytten, Jon Fosse og Kristina Leganger Iversen, artiklar om pest, sjukdom og død av Aina Basso og Arnhild Skre, essays av Kristin Sørsdal og Jan Inge Sørbø.
REISE: Forfattarane Kristin Fridtun, Arnhild Skre og Kristin Sørsdal har skrive om å reise, men med tre heilt ulike utgangspunkt. Medan Fridtun tek føre seg mangelen på utferdstrong og ser nærare på heimfødingen som fenomen, skriv Skre fram forteljinga om då Hulda Garborg måtte reise heim frå Europa med venninna Fernanda Nissen i ei urne. Sørsdal tek oss òg med nedover i Europa og skildrar kontrastane mellom å reise som flyktning og å reise som turist – og korleis koronakrisa kan opne for det uventa.
KRISEPOESI: Tharaniga Rajah vart sjølv råka av sjukdommen. Då ho låg åleine heime i leilegheita si og ikkje fekk puste, skreiv ho eit dødsdikt. Frode Grytten skriv fram ein merkeleg dag i april, der store og skumle hendingar ute i verda møter det nære og vakre i eit sterkt langdikt. I tillegg kan du lese dikt av Jon Fosse, Kjersti Wøien Håland, Kristina Leganger Iversen – og ei vise signert Kjartan Fløgstad.
NOVELLER: Alf Kjetil Walgermo har skrive ei var novelle frå kyrkjerommet frå eit presteperspektiv og Gaute Sortland har utforska fenomenet survivalism eller prepping og kva det vil seie å bli sjukeleg oppteken av å førebu seg på alle verdas katastrofar som aldri kjem til å skje – eller gjer dei?
I tillegg kan du lese Morten Søberg om den siste riksrettssaka i Noreg med ei økonomisk krise som bakteppe, Unni Eikeseth om kva virus eigentleg er, Ingrid Senje sine observasjonar frå eit vindauge i Milano og eit essay om den makelause Fru Gutavsen, signert Jan Inge Sørbø.
Ute nå
Barn og Covid-19: Foreldres spagat i pandemien – og alle valg som har blitt tatt og skal bli tatt – er temaet som rommer forsiden i nyeste utgave av Tidsskriftet. Skal man holde barnet hjemme? Må vi teste nå? Og skal 12-åringen få vaksine?
Tidsskriftet heiser regnbueflagget. Nytt nummer av Tidsskriftet har flere regnbue-artikler. Juni er nemlig Pride! Avalon Nuovo, som står bak forsiden, sier: «Ut fra egne erfaringer og erfaringene til andre LGBTQIA+-venner, tenkte jeg at jeg ville illustrere varmen og gleden ved å oppdage en kropp, enten det er ens egen eller kroppen til et annet menneske. For meg føles dette ganske sentralt i opplevelsen av å være skeiv, og det er en vakker ting å feire som del av Pride.»
Korleis jobbar ein faktasjekkar, og kor stort ansvar har fagkonsulenten for ferdig bok? Korleis påverkar konspirasjonsteoriar den offentlege samtalen, og kva treng vi eigentleg meningsjournalistikken til no som alle kan publisere eigne synspunkt i sosiale medium? Alt dette kan du lese om i vårens tredje nummer av Prosa.
Har romantiske komedier blitt håpløst utdaterte? Eller kan de fortsatt gi oss håp? Z ser nærmere på en sjanger som har stått fjellstøtt hos publikum, selv om den har blitt beskrevet som både naiv og eskapistisk, med tvilsomt kvinnesyn og reaksjonære tenkemåter. Har vi blitt for kyniske for romantiske komedier? Her kan du blant annet lese om Bringing Up Baby, Woody Allens Annie Hall, kultklassikeren Harold and Maude, Appropriate Behavior og Knocked Up.
Kunst og kultur i skolen: Vi trenger mer kunst og kultur i skolen! Siden 70-tallet har antallet timer med kunst og håndverk blitt redusert fra 20 prosent til 12,5 i 2021. Den kunstfaglige kompetansen synker hos norske lærere. Barn med fag som tegning, musikk og dans som en del av sin skolehverdag, utvikler kognitive funksjoner raskere enn barn som har ordinær undervisning på skolen.
En kommentar til rivingen av Y-blokka: Y-blokka ble skapt av arkitekt Erling Viksjø, Carl Nesjar og Picasso og sto ferdig i 1969. I 2020 river regjeringen bygget til høylytte protester. Bygget blir ansett som stedsspesifikk kunst, norsk kulturarv og verdensarv, og var besluttet vernet i 2011. Magasinet er i sin helhet en kommentar til prosessen som har pågått i mange år og fokuserer på historiene om de tre kunstnerne og hvordan bygget ble til.
Vaksinebivirkningene i Tidsskriftets nye nummer. «Jeg brukte litt tid på å finne en god innfallsvinkel», sier Christian Bloom, som har illustrert forsiden. «Tatt ut av sammenhengen kan en tegning som problematiserer vaksinebivirkninger, lett bli forstått som ‘vaksineskeptisk’. Løsningen var å zoome ut fra den enkelte sprøytespiss og heller se på helheten: Ja, noen rammes, men de aller, aller fleste gjør det ikke», sier han.
Prosa #2 2021 inneheld to svært ulike tilnærmingar til TV-serien «Atlantic Crossing»s handsaming av historiske hendingar. Les også historia om Kopinors og NFFOs innsats for å styrke bokbransjen i fleire afrikanske land.
Marte Michelets essay er utsett igjen. Tema for årets andre nummer av Prosa er «grenseverdi», noko som viser til dei verdiladde vurderingane som ligg til grunn når grenser blir sette eller flytta, og til kva som kan oppstå når grenser blir kryssa.
Helge Rønning og Tore Slaatta: Når støvet har lagt seg: En analyse av Ways of Seeing (essay)
Biskop Kari Veiteberg og Rolv Nøtvik Jakobsen: The New Gospel, film av Milo Rau, anmeldelse
Lars Norén (1944-2021). Tekster av Roland Lysell, Barbro Westlin, Amélie Wendling, Karl Svantesson
Intervjuer med Robert Wilson,. Ingrid Lorentzen, Ellen Ruge, laurent Chétouane,Tormod Lindgren
Teater post Covid-19:Festivalen Under the Radar (NYC), 2021Intervju med Sven Åge Birkeland, BIT teatergarasjen
To stream or not to stream
Hva er
Det første nummeret i 2021 markerer at det har gått ti år siden de arabiske opprørene startet. Gnist-samtalen er med Bjørn Olav Utvik. Les om den lange kampen for å bevare et populært utfartsområde utenfor Tromsø i artikkelen om Kampen om Finnheia. Nr 1 kom ut til 8. mars, og det er også artikler om to spennende – og ulike – kvinnepionerer: stemmerettsforkjemperen Emmeline Pankhurst og kvinne- og antikrigsaktivisten Clara Zetkin.
Tema for årets femte utgave er fagfornyelsen. Fokus ligger på tverrfaglige temaer i de nye læreplanene som ble tatt i bruk i høst, og på hvordan digitalisert undervisning påvirker lærer og elev. Mange interessante perspektiver åpner seg når man ser nærmere på hvordan de ulike temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling krysser hverandre.
I 1870 fantes det omtrent 100 000 griser i Norge. I dag slakter vi 1,7 millioner griser hvert år. Nå hører vi om et voksende ubehag knyttet til denne produksjonen – selv næringen snakker om «stor etterspørselsrisiko». Og dyrevernere mener at dersom forbrukere visste mer om hvordan grisen blir mat, så ville maten smakt annerledes.
Ønsker du kursinfo fra Tidsskriftforeningen?
Da kan du registrere deg her og få tilsendt informasjon om alle kurs vi arrangerer.
Fikk du ikke med deg alt? Se Tidsskriftdagen på Youtube!
Alle tidsskrift skal ha ISSN-nummer. ISSN-nummeret brukes til å identifisere tidsskriftet, og er det samme uansett årgang og utgavenummer.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.