Nordnorsk Magasin – seig som ei vidjegrein. Med nr 1-16 ser vi fram til en ny årgang sammen med abonnentene våre, og håper at både gamle og nye lesere finner leseglede i det nordnorske magasinets spalter.
I 2014 åpna ei spektakulær turistforeningshytte ved brekanten på Okstindan i Hemnes. Den har fått navnet Rabothytta etter franskmannen Charles Rabot, som vandra i – og kartla - fjellene her på slutten av 1800-tallet. Det er historiker, forfatter og frilansjournalist Ann Kristin Klausen som har besøkt hytta og forsket i Rabots reiser i nord.
– Jeg har ikke noe liv uten å få male. Men dette valget har kostet meg mye, sier Lill-Anita O. Svendsen. Hun ivrer for å redde det glemte fiskeværet Nesland i Lofoten, der hun trådte sine barnesko - og nå lever som kunstner. Kunstneren har hatt besøk av journalist og fotograf Liv-Karin Edvardsen.
Sigmund Solm (1926-1986), Svolværs ukjente krigsmaler brukte hele sitt voksne liv på å male bilder med krigsmotiv, etter at han fjorten år gammel var vitne til Lofotraidet (den 4.3.1941). Artikkelen er skrevet av kulturjournalisten Gunvald Opstad.
– Godt naboskap og samarbeid i nord fører til at gravide kvinner fra Sevettijärvi i Finland kommer til Kirkenes i Norge for å føde. Men dette samarbeidet handler om mye mer. De fleste fra Sevettijärvi er østsamer, et folk som gjennom flere hundre år har blitt flyttet rundt mellom Norge, Russland og Finland, skriver Harald G Sunde i sine historiske betraktninger om folk ved den norsk-finske grensen.
Vi byr på to dikt av høstens diktdebutant Liv Berntine Saltnes fra Nordreisa, og et nytt og tidligere upublisert dikt av den kjente dikteren Helge Stangnes, samt det også tidligere upubliserte romanutdraget Lærepengen av forfatteren Eva K. Henriksen.
Vi anmelder både Havboka av Morten Strøksnes, romanen Neiden 1970 av Ingeborg Arvola og flere andre sakprosabøker, romaner og diktbøker. Dessuten har vi vært på filmfestival, og anmelder Margreth Olins dokumentarfilm Mannen fra Snåsa, i tillegg til en anmeldelse av CD-albumet Eamiritni – Rimeborn fraElin Kåven.
I vår faste spalte ”Matens fortellinger” skriver Vibeke Thorp om supermat, om norsk mat, og om kostholdet på sykehjem. Og Eli Johanne Ellingsve finner fortsatt gamle nordnorske ord og uttrykk som kan kreve en forklaring, denne gangen for eksempel ”tinteskål”, ”baksøles” og ”fulnappast”.
Tema for årets femte utgave er fagfornyelsen. Fokus ligger på tverrfaglige temaer i de nye læreplanene som ble tatt i bruk i høst, og på hvordan digitalisert undervisning påvirker lærer og elev. Mange interessante perspektiver åpner seg når man ser nærmere på hvordan de ulike temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling krysser hverandre.
I 1870 fantes det omtrent 100 000 griser i Norge. I dag slakter vi 1,7 millioner griser hvert år. Nå hører vi om et voksende ubehag knyttet til denne produksjonen – selv næringen snakker om «stor etterspørselsrisiko». Og dyrevernere mener at dersom forbrukere visste mer om hvordan grisen blir mat, så ville maten smakt annerledes.
Film er en empatimaskin – Z om norsk kortfilm. Z filmtidsskrift fronter kortfilmen som et eget kunstnerisk format. I det nye nummeret av Z tar vi pulsen på kortfilmen under de tilstandene vi lever i, og retter også blikket bakover i tid til en av de store eksperimentfilmskaperne.
Tema for utgaven er sak/strek: sakkunnskap i tegneserien, og avistegningen som kommentarvirksomhet. Det visuelle omgir oss i stadig økende grad, og krever tolking på lik linje med språket.
Årets tredje utgave av Prosa er viet 25-årsjubileumet! Vi feirer med et fyldig jubileumsnummer og lansering av første episode av Prosapodden!
Unntakstilstand: I det ferske nummeret av Syn og Segn utforskar skribentane krise og korona frå ulike ståstader. Her er dikt av mellom andre Frode Grytten, Jon Fosse og Kristina Leganger Iversen, artiklar om pest, sjukdom og død av Aina Basso og Arnhild Skre, essays av Kristin Sørsdal og Jan Inge Sørbø.
Tekstar frå Sør- og Mellom-Amerika. Mubalegh omset eit utval dikt av brasilianske Conceição Evaristo, som hadde sin forfattardebut i 1990, og har sidan gjeve ut poesi, noveller og romanar. I forfattarskapen sin tematiserer ho nostalgi overfor ei tapt jord, eit tapt Afrika, eit hav av minner, men òg eit håp om noko nytt.
Tema «Næringsvett». Det er et tema som brått oppleves som høyaktuelt: Smitteverntiltakene mot koronaviruset rammer nå både næringslivet generelt og kulturfrilansere spesielt, på en måte det var vanskelig å se for seg for bare noen uker siden.
Frå einsame menn og nabolandsperspektiv til Google og kunstig intelligens: I denne utgåva av Syn og Segn finn du tekstar som spenner over både det personlege og det globale.
Hva er det med kunstfaglig arbeid som kan bidra til å fremme medborgerskap? Ny utgave av DRAMA retter søkelyset mot ulike marginaliserte grupper – fra flyktningbarna som jevnlig ankommer norske skoler til seniorer som opplever tap av verdi og tilhørighet.
This issue: Feminism. The humanity of women, equal rights for women, women’s roles and experiences within patriarchy, impact of religious norms on women’s lives; all these and many more are issues of critical importance to feminism.
Tidsskriftdagen 2020 ble strømmet og du kan se den på vår Youtubekanal her.
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.