Nordnorsk Magasin 3-2017

Høstutgaven av Nordnorsk Magasin – Ufisk og eventyr.  I høstens Nordnorsk Magasin kan du lese om ufiskens klassereise, fra foraktfull fremmedhet til å bli verdsatt matvare. Du kan få kunnskap om ville vokster som kan bli til bra mat. Så er magasinet på reisefot, til Norrland og Svalbard og nesten til Nordkapp, for ikke å snakke om Harstad og sommerens festspill.

I lune høstkvelder kan du orientere deg i litteraturens verden gjennom bokmeldinger skrevet av vante kritikere, eller lese et av eventyrene til eventyrdikteren Regine Normann.

 

Skinnet bedrar – ufiskens klassereise
– Matvaner endres, det samme gjelder hva som oppfattes som menneskeføde. Fiskeslag og skalldyr som tidligere ble ansett som uegnet til menneskemat er i dag delikatesser. Fisk var de vanlige fiskeslagene. Fiskeslagene vi ikke spiste var egentlig ikke ansett som fisk. Hva som er spiselig og hva som ikke er det, er under stadig endring. Makroalger som tang og tare har de siste årene fått oppmerksomhet som mat. I norske farvann, inkludert Svalbard og kontinentalskråningen, er i underkant av 300 nålevende fiskearter kjent. Av disse spiser vi fortsatt kun et mindretall. Artikkelforfatter er Ann Kristin Klausen.

Middelaldermat - smaken av ville urter
– Vi sier å gå til bords når vi mener at vi skal sette oss for å spise. Da benker vi oss med kniv og gaffel, en tallerken til hver og gjerne maten servert på fat. Ser vi oss tilbake noen århundrer var matskikkene i nord noe helt annet. Å gå til bords ville vært ukjent praksis for mange, og kniv og gaffel fantes knapt. Men noe av maten er den samme i dag. Når vi sanker molter, lager saft av geitrams eller bruker brennesle i tekoppen og på middagstallerkenen, går det et historisk sus gjennom kjøkkenrommet. Også forfedrene for århundrer siden brukte disse viltvoksende plantene. Artikkelforfatter er Elisabeth Johansen.

Eneboeren på Trollholmen i Skipsfjorden
– En gang drev han fiskeforedling. Nå fisker han bare til seg selv. Ole Kristiansen (75) fra Nordvågen bor på den trolske Trollholmen i Skipsfjorden, som eneste innbygger. Han hadde så vidt kommet i gang med restaurering og bygging da han mistet hånden i en arbeidsulykke, fem år etter at han overtok Trollholmen, som ligger i Nordkapp kommune.

– Jeg visste ikke hva tid var før etter ulykken, sier Ole. Det er frilansjournalist Tove Andersson som har møtt og intervjuet Ole Kristiansen.

Kvitøya ved Svalbard
På 80 grader nord ligger Kvitøya. Det var her ingeniør Salomon August Andrèes ekspedisjon ble funnet i 1930 av en norsk båt, 33 år etter at ekspedisjonen gikk av stabelen. De tre medlemmene søkte å bevise at det var mulig å fly med luftballong fra Svalbard til Nordpolen. Beate Heide har besøkt Svalbard, fortsatt drømmer hun om å sette føttene på land på Kvitøya.

Eventyrforfatteren Regine Normann 150 år
Den 29. juli 2017 var det 150 år siden forfatteren Regine Normann ble født i Mårsund i Bø i Vesterålen. Det er snakk om en livsfrisk jubilant, med nyutgivelser av bøker på løpende rad. I sommer var det storfeiring av Regine Normann i Bø. Regine Normann trosset alle hindringer som lå i veien for at hun skulle bli forfatter; som tidlig skrivende kvinne fra ei kystbygd nordpå ble hun landskjent og mottok gode anmeldelser av sine bøker. Det er professor Liv Helene Willumsen deler av sin kunnskap om forfatteren Regine Normann fra Vesterålen.

Nordkalotten: Et manifest
Theres K. Agdler har tysk som morsmål, kommer fra Sveits, flytta til Sverige i 1998, bor i Jämtland og bruker svensk som litterært språk. Norrlands futurum er den femte av Theres K. Agdler sine bøker, boka kom i 2016. Den inneholder et manifest som gir uttrykk for den uroa for framtida som mange kjenner. Manifestet henter sitat fra Hélène Cixous bok Medusas skratt. Med Cixous løyve har Agdler bytta orda "kvinna" og "kvinnelig" med "Norrland" og "norrländsk" slik at manifestet får et feministisk innhold. Frilansskribent John Gustavsen har intervjua Theres K. Agdler under den europeiske nattfestivalen i Korpilombolo.

Festspillene i Nord-Norge – musikk, visuell kunst og scenekunst
 – Vi er Arktis, og vi er en del av verden, sa Harstads ordfører Marianne Bremnes under åpninga av de 53. festspillene i Nord-Norge. – Festspillene i Nord-Norge er en arktisk, sirkumpolar festival som har gitt oss det ypperste av kunst og kultur, og løftet Nord-Norge fram på kartet, sa utenriksminister Børge Brende. Så føyde han til: – Kultur er en bærebjelke i utviklinga i nord. Dette året var det havet som fikk spesiell oppmerksomhet. Det var mye nevneverdig på festivalprogrammet: musikk, scenekunst og visuell kunst – det være seg foto, video eller bildende kunst, debatter, barneprogram, kulturkonferanse og samarbeidsprosjekter. Men absolutt ikke mye litteratur, – som jo også er kunst, meiner redaktør Hilde Kat. Eriksen.

 

Ti bokanmeldelser - romaner og sakprosa

Politisk, strategisk, økonomisk og økologisk er nordområdene og Arktis blitt stadig mer aktuelt. Henning H Wærps bokArktisk litteratur – fra Fridtjof Nansen til Anne B. Ragde er et faglitterært arbeid som går opp nye spor, og som er med på å etablere begrepet arktisk litteratur som eget forskningsfelt, mener anmelder Finn Stenstad. Forfatter Kjell-G. Kjær forteller historien om dem som hadde Ishavet som arbeidsplass for 100 til 150 år siden, og om fartøyene som førte dem nordover, i boka Ishavsfarerne 1859-1909, omtalt av Rolf Normann Svendsen, som også har skrevet om ei bok av polfarer Monika Kristensen, som lanserer en ny teori om Roald Amundsens forsvinning i boka Amundsens siste reise.

 

Forlaget Utenfor Allfarvei står bak antologien Omstilling - Menneskets rolle i natur, industri og teknologi. Premisset for denne boka er at ordet ”omstilling” er tappet for innhold, brukt opp av politikere og næringslivsledere, på utallige konferanser om nordnorsk næringsliv og potensialet i nordområdene – det mytiske Arktis. Redaktør Veronica Melå har invitert 16 nordnorske kunstnere til å tenke høyt omkring omstilling. Hva betyr omstilling, hvem blir omstilt, og til hva? Åtte fotografer og åtte forfattere, ni kvinner og sju menn har bidratt med sine perspektiver på omstilling i nord.Samlet utgjør tekstene et forsøk på å forstå, se sin egen rolle i en syk verden og gi et tilsvar, skriver litteraturkritiker Ingebjørg Liland. Kjartan Fløgstad viser i Trans-Sovjet Ekspress at utviklinga av sovjetarkitekturen illustrerer mye av det som hendte i Sovjet-politikken, mener vår anmelder John Gustavsen. Fløgstad drøfter kunsten å planlegge, utforme og oppføre byggverk, og går også bak og finner de tankene som skapte framfor alt det urbane Sovjetsamveldet.

 

Herbjørg Wassmo må ha følt at siste ord ikke var i den storslagne krøniken om Dina Grønelvs slekt, selv om det har gått tjue år siden det foregående bindet i serien, Karnas arv, og nesten tretti år siden Dinas bok kom. Nå er hun ute med det fjerde bindet, Den som ser. Vår anmelder Finn Stenstad mener det har vært en fruktbar ventetid for forfatteren. I den tromsøbaserte forfatteren Ingvild Holviks roman nummer to; Premien for alt, møter vi 79 år gamle Mali Fredrikke Sjursen som forteller om livet sitt. Helsa skranter, hun sliter med å gå og med å holde seg tørr, og humøret er ikke på topp. Vår anmelder Elin Lindberg skriver atdet som slår henne når hun leser, Premien for alt, er hvor vanskelig det er å fortelle historia om et eget liv. Det er så mange tråder å ta tak i, så uendelig mange måter å formidle på.

 

Eva Kristine Henriksens roman Hvite kråker handler om karakteren Hannas oppvekst i Nordland på 1950-tallet, fortalt gjennom tilbakeblikk fra en sommer den voksne Hanna tilbringer sammen med sin far og sin demente mor. Forfatteren har mye på hjertet og det tok litt tid å komme seg igjennom denne romanen, med alle sine detaljer og tema. – Som leser skulle jeg ønske at boka hadde hatt en ekstra runde hos en erfaren forlagsredaktør for å skjerpe de gode sidene og dempe det som ikke fungerer litterært, mener magasinets redaktør og kritiker Hilde Kat. Eriksen. Elvesang er forfatteren Ellen Hofsøs niende roman, og boka er innkjøpt av kulturrådet.Dette er en ungdomsroman som tar leserne med tilbake til 1860 årene da hungersnøden rådde i Tornedalen, i Sverige. Her møter vi Kaarina på femten år som blir sendt sammen med lillebroren Daniel til Ruija, Havlandet – fordi moren ikke kan brødfø dem lengre. Som lesere får vi følge Kaarinas første år i Norge, som innvandrer. – Selv om Elvesang er en ungdomsroman, mener jeg at mange voksne som er interessert i historiske forhold vil ha stor glede av boka, sier anmelder Beate Heide. Hofsø har gjort historieleksen sin i arbeidet med denne boka. Derfor fremstår den som både unik og ekte.

 

Hilde Kat. Eriksen, redaktør | mobil 92 41 65 98 | hilde@nordnorsk-magasin.no

Nordnorsk Magasin (NNM) er et uavhengig og sjøleid tidsskrift med blikk på Nord-Norge og andre nordlige strøk, med vekt på historie og samtid, natur og kultur, kunst og litteratur. Utgitt siden 1978. Bladet har fire utgaver pr år og et opplag på 1800 eks. Redaktør siden 2005 er Hilde Kat. Eriksen.

Ute nå

Håndleddsbrudd, klamydia og kreftceller blir lagt under lupen i siste utgave av Tidsskriftet.

Kalender

 

15.00-17.00 17. august 2017

TFs kontor, Litteraturhuset

16.00-20.00 6. september 2017

Litteraturhuset Oslo, Kverneland

16.00-16.00 14. september 2017

Litteraturhuset Oslo, Kverneland

16.00-20.00 9. oktober 2017

Litteraturhuset Oslo, Kverneland

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.