Nordnorsk Magasin 2-17

Hva er Nord-Norge? Er Nord-Norge en konstruksjon, et påfunn i festlig lag på en kafe i Kristiania en gang på attenhundretallet? Kanskje var det slik navnet Nord-Norge oppsto. Utvilsomt har finnmarkingen Julius Baumann i det amerikanske Nordlandslaget kjent et eierskap til ordet.

I en brevveksling i 1916 med en annen finnmarking, komponisten Ole Olsen i Nordlændingernes forening i Oslo hevder han at begrepet var skapt av ham og stortingsmannen og nordlendingen Sivert Nielsen i 1884. Hensikten var at navnet Nord-Norge skulle bidra til å skape fellesskapsfølelse blant alle utflyttere og utvandrere fra de nordligste delene av Norge, både de som kom fra Nordlandene (Nordland og Troms) og de som kom fra Finnmark.

 

Bruken av navnet fikk fart på seg i de første tiårene av 1900-tallet. I utgangspunktet bygde det på ei oppfatning om at Nordland, Troms og Finnmark var en landsdel, og at man var tjent med et felles navn. ”Nord-Norge” ble stående for framtid, utvikling og modernisering. Den politiske visjonen som kom til var at Nord-Norge skulle løftes inn i det nasjonale fellesskapet og befolkninga skulle få bedret infrastruktur, velferd og velstand.
– Vi er kommet et godt stykke på den veien, sjøl om jernbanestrekninga i nord fortsatt er noe kortere enn våre visjonære forfedre (ja, de var menn) så det for seg.

 

Nord-Norge i dag er preget av diversitet, slik landsdelen har vært også i historia. Natur og klima, leveveier, menneskene og kulturene er ”diverse”: vi er ulike og mangfoldige. Det er et fellesskap i dette også. Det er vel heller ingen regioner som er fullstendig enhetlige. Hva godt skulle det komme ut av det? Det er forskjell på kulturene i Bergen og i Molde, men begge regnes som vestlandske byer. Og vi kan finne likheter på tvers av regiongrenser (og etniske grenser). Det gjelder bare hvilket utkikkspunkt vi velger. Om sjøloppfatninga i nord vil endre seg etter regionreformen som nå er annonsert, og om vi vil bli mer eller mindre diverse i framtida, det er vanskelig å spå.

 

I årets andre utgave av Nordnorsk Magasin møter vi i alle fall folk fra både Finnmark, Troms og Nordland, og fra kyst, innland og fjell. Ida Løvheim fra Målselv og Johan Aarstein fra Lofoten er to unge musikere som gjendikter og framfører Bob Dylans poesi på nordnorsk. Forfatteren Jakob Arvola har bakgrunn fra Vadsø og Kirkenes, og ”formutteren” Bente Pedersen skriver sine storslagne serier i Skibotn i Nord-Troms. Lærerutdanneren Odd Mathis Hætta vokste opp i Kautokeino og lever i dag i Alta. I Hattfjelldal i Nordland møter vi Knut Kastnes og Siri Kobberød som driver økologisk gårdsdrift på Sæterstad fjellgård. Til sammen har disse menneskene en bakgrunn like mangfoldig som den nordnorske landsdelen. – Og så har vi også vært på utferd til klippelandet vest i havet: Færøyene.

 

Lederartikkel, Nordnorsk Magasin 2-2017

Redaktør Hilde Kat. Eriksen 

Ute nå

Er kvinnekamp fortsatt aktuelt, 70 år etter Det annet kjønn? Gnist-redaksjonen har lest deler av Det annet kjønn av Simone de Beauvoir, og Tomine Sandal har lest hele og ser på om boka fortsatt er aktuell, 70 år etter at boka først kom ut. Gnist-samtalen denne gangen er med Linn-Elise Øhn Mehlen og Kjersti Ericsson på tema feministisk praksis.

Ute på nett nå

Shuddhashar's  Issue 16 is published and ready for you to read.  We have articles on a range of topics related to our mission -- from climate change to the Rohingya refugees, and from a devastation in Iraq to the role of politics in the arts -- to name just a few. As always, we hope you will read ideas that inspire you to think, write, and act.

Ønsker du å låne kontoret?

Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.

Send e-post til  post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish - Informasjonskapsler