Arr nr. 3 2020
I 1870 fantes det omtrent 100 000 griser i Norge. I dag slakter vi 1,7 millioner griser hvert år. Nå hører vi om et voksende ubehag knyttet til denne produksjonen – selv næringen snakker om «stor etterspørselsrisiko». Og dyrevernere mener at dersom forbrukere visste mer om hvordan grisen blir mat, så ville maten smakt annerledes.
Siste nummer av Arr spør: Hvordan havnet vi her? For å svare på dette kan vi ikke bare studere grisen. Vi må studere oss selv, våre forestillinger om dyr og natur, våre valg, tradisjoner, verdier og vaner. Og da må vi selvfølgelig til historien.
Fra innholdet
OM SVIN OG GRIS. UTDRAG FRA DE NORDISKE FOLKENES HISTORIE (1555)
«Siden alle kjenner grisens fysikk og lynne, og siden forsynet har gitt den til mennesket for å bruke og ale opp til mat, er den gjenstand for allmenn takknemlighet (med unntak av egypterne og jødene, som avskyr den.)»
Fra Olaus Magnus (1490–1557) med introduksjon av Oliver Reiersen
«DET ER IKKJE FOR HAT, DET ER FOR MAT». GRISELIV OG GRISEDØD I NORGE FØR OG NÅ
Hvordan har griseholdet endret seg de siste 200 årene i Norge. Og hvordan har vi forholdt oss til at dyret må dø for at det kan bli mat?
Av Karen Lykke Syse
VIDUNDERLIGE ESTHER. OM HVORDAN EN GRIS KAN FORANDRE VERDEN
Grisen Esther har mer enn 28 000 følgere på YouTube, 601 000 på Instagram og 1,5 millioner på Facebook. Esther liv har blitt bok og filmrettighetene er solgt til Hollywood. Det er ingen tvil om at fenomenet Esther har truffet en nerve i vår moderne verden.
Av Else Marie Lingaas
SVINETS VILDHET OCH HEMORTSRÄTT. DEN SVENSKA DISKUSSIONEN OM VILDSVINETS VARA I NATUREN
Villsvinet har kommet og gått i den svenske naturen. Debatten om villsvinet viser at det er et omstridt dyr som igjen og igjen unnslipper våre forsøk på kategoriseringer.
Av Karin Dirke
KRØLL PÅ HALEN. TRE SAMTALER OM GRISEVELFERD
Kan en gris gråte? Hvordan vet bonden om grisen er glad eller ikke?
Truls Petersen i samtale med Helle Haukvik, Ellen Marie Rosvold og Erica Hogstad Fjæran
SVIN PÅ TALLERKENEN
I dag er svin tradisjonsmat, både til hverdag og fest. Men i et historisk perspektiv er dette relativt nytt. Hvordan var det før? Hvordan ble rimelig svineribbe den mest populære julematen?
Av Geir Thomas Risåsen
«JØDESVIN»-SKETSJEN: NRK, ANTISEMITTISMEN OG DEHUMANISERINGEN AV JØDER
Sommeren 2019 viste NRK SATIRIKS en sketsj hvor ordet «jødesvin» spilte en stor rolle. Begrepet har en lang og tung forhistorie.
Av Robert W. Kvalvaag
SPÖKSVIN I SVENSK FOLKTRADITION
Vi mennesker har alltid vendt oss mot dyreverden for å kategorisere tilværelsen, forstå oss selv og finne symboler for menneskelige egenskaper. Den dominerende symbolske bruken av gris har vært negativ.
Tommy Kuusela
OM Å FOTOGRAFERE GRISEN
Å henge med griser burde vært mulig å skrive ut på resept. Iselin Linstad Hauge er kunstner og har levert bildeserien til dette nummeret av Arr. Her skriver hun om å møte grisen med et kamera.
Av Iselin Linstad Hauge
MINNEORD: ERLING SANDMO (1963–2020)
Les mer: https://arrvev.no/
Ute nå
I 1870 fantes det omtrent 100 000 griser i Norge. I dag slakter vi 1,7 millioner griser hvert år. Nå hører vi om et voksende ubehag knyttet til denne produksjonen – selv næringen snakker om «stor etterspørselsrisiko». Og dyrevernere mener at dersom forbrukere visste mer om hvordan grisen blir mat, så ville maten smakt annerledes.
Film er en empatimaskin – Z om norsk kortfilm. Z filmtidsskrift fronter kortfilmen som et eget kunstnerisk format. I det nye nummeret av Z tar vi pulsen på kortfilmen under de tilstandene vi lever i, og retter også blikket bakover i tid til en av de store eksperimentfilmskaperne.
Tema for utgaven er sak/strek: sakkunnskap i tegneserien, og avistegningen som kommentarvirksomhet. Det visuelle omgir oss i stadig økende grad, og krever tolking på lik linje med språket.
Årets tredje utgave av Prosa er viet 25-årsjubileumet! Vi feirer med et fyldig jubileumsnummer og lansering av første episode av Prosapodden!
Unntakstilstand: I det ferske nummeret av Syn og Segn utforskar skribentane krise og korona frå ulike ståstader. Her er dikt av mellom andre Frode Grytten, Jon Fosse og Kristina Leganger Iversen, artiklar om pest, sjukdom og død av Aina Basso og Arnhild Skre, essays av Kristin Sørsdal og Jan Inge Sørbø.
Tekstar frå Sør- og Mellom-Amerika. Mubalegh omset eit utval dikt av brasilianske Conceição Evaristo, som hadde sin forfattardebut i 1990, og har sidan gjeve ut poesi, noveller og romanar. I forfattarskapen sin tematiserer ho nostalgi overfor ei tapt jord, eit tapt Afrika, eit hav av minner, men òg eit håp om noko nytt.
Tema «Næringsvett». Det er et tema som brått oppleves som høyaktuelt: Smitteverntiltakene mot koronaviruset rammer nå både næringslivet generelt og kulturfrilansere spesielt, på en måte det var vanskelig å se for seg for bare noen uker siden.
Frå einsame menn og nabolandsperspektiv til Google og kunstig intelligens: I denne utgåva av Syn og Segn finn du tekstar som spenner over både det personlege og det globale.
Hva er det med kunstfaglig arbeid som kan bidra til å fremme medborgerskap? Ny utgave av DRAMA retter søkelyset mot ulike marginaliserte grupper – fra flyktningbarna som jevnlig ankommer norske skoler til seniorer som opplever tap av verdi og tilhørighet.
This issue: Feminism. The humanity of women, equal rights for women, women’s roles and experiences within patriarchy, impact of religious norms on women’s lives; all these and many more are issues of critical importance to feminism.
I denne utgåva kan du lese om alt frå humanisme og flørting til musikk og korallrev, og mykje, mykje meir.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.