Arr nr. 3 2020

I 1870 fantes det omtrent 100 000 griser i Norge. I dag slakter vi 1,7 millioner griser hvert år. Nå hører vi om et voksende ubehag knyttet til denne produksjonen – selv næringen snakker om «stor etterspørselsrisiko». Og dyrevernere mener at dersom forbrukere visste mer om hvordan grisen blir mat, så ville maten smakt annerledes.

Siste nummer av Arr spør: Hvordan havnet vi her? For å svare på dette kan vi ikke bare studere grisen. Vi må studere oss selv, våre forestillinger om dyr og natur, våre valg, tradisjoner, verdier og vaner. Og da må vi selvfølgelig til historien.

Fra innholdet

OM SVIN OG GRIS. UTDRAG FRA DE NORDISKE FOLKENES HISTORIE (1555)

«Siden alle kjenner grisens fysikk og lynne, og siden forsynet har gitt den til mennesket for å bruke og ale opp til mat, er den gjenstand for allmenn takknemlighet (med unntak av egypterne og jødene, som avskyr den.)»

Fra Olaus Magnus (1490–1557) med introduksjon av Oliver Reiersen

 

 «DET ER IKKJE FOR HAT, DET ER FOR MAT». GRISELIV OG GRISEDØD I NORGE FØR OG NÅ

Hvordan har griseholdet endret seg de siste 200 årene i Norge. Og hvordan har vi forholdt oss til at dyret må dø for at det kan bli mat?

Av Karen Lykke Syse

 

VIDUNDERLIGE ESTHER. OM HVORDAN EN GRIS KAN FORANDRE VERDEN

Grisen Esther har mer enn 28 000 følgere på YouTube, 601 000 på Instagram og 1,5 millioner på Facebook. Esther liv har blitt bok og filmrettighetene er solgt til Hollywood. Det er ingen tvil om at fenomenet Esther har truffet en nerve i vår moderne verden.

Av Else Marie Lingaas

 

SVINETS VILDHET OCH HEMORTSRÄTT. DEN SVENSKA DISKUSSIONEN OM VILDSVINETS VARA I NATUREN

Villsvinet har kommet og gått i den svenske naturen. Debatten om villsvinet viser at det er et omstridt dyr som igjen og igjen unnslipper våre forsøk på kategoriseringer. 

Av Karin Dirke

 

 KRØLL PÅ HALEN. TRE SAMTALER OM GRISEVELFERD

Kan en gris gråte? Hvordan vet bonden om grisen er glad eller ikke?

Truls Petersen i samtale med Helle Haukvik, Ellen Marie Rosvold og Erica Hogstad Fjæran

 

SVIN PÅ TALLERKENEN

I dag er svin tradisjonsmat, både til hverdag og fest. Men i et historisk perspektiv er dette relativt nytt. Hvordan var det før? Hvordan ble rimelig svineribbe den mest populære julematen?

Av Geir Thomas Risåsen

 

«JØDESVIN»-SKETSJEN: NRK, ANTISEMITTISMEN OG DEHUMANISERINGEN AV JØDER

Sommeren 2019 viste NRK SATIRIKS en sketsj hvor ordet «jødesvin» spilte en stor rolle. Begrepet har en lang og tung forhistorie.

Av Robert W. Kvalvaag

 

SPÖKSVIN I SVENSK FOLKTRADITION

Vi mennesker har alltid vendt oss mot dyreverden for å kategorisere tilværelsen, forstå oss selv og finne symboler for menneskelige egenskaper. Den dominerende symbolske bruken av gris har vært negativ.

Tommy Kuusela

 

OM Å FOTOGRAFERE GRISEN

Å henge med griser burde vært mulig å skrive ut på resept. Iselin Linstad Hauge er kunstner og har levert bildeserien til dette nummeret av Arr. Her skriver hun om å møte grisen med et kamera.

Av Iselin Linstad Hauge

 

MINNEORD: ERLING SANDMO (1963–2020)

 

Les mer: https://arrvev.no/

Ute nå

I 1870 fantes det omtrent 100 000 griser i Norge. I dag slakter vi 1,7 millioner griser hvert år. Nå hører vi om et voksende ubehag knyttet til denne produksjonen – selv næringen snakker om «stor etterspørselsrisiko». Og dyrevernere mener at dersom forbrukere visste mer om hvordan grisen blir mat, så ville maten smakt annerledes.

Ønsker du å låne kontoret?

Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.

Send e-post til  post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish - Informasjonskapsler