Arkitektur N nr. 4-2015
Planleggingen av et nytt regjeringskvartal er i gang, og diskusjonen om byggehøyder og antall kvadratmetere går høyt etter offentliggjøringen av de syv forslagene og ekspertkomiteens evaluering.
Både politikere, planleggere og publikum ønsker seg et ”levende byrom”. Arkitektur N har vendt blikket nedover fra skyskraperne, og sett på hva som skjer på bakkeplan i de forskjellige forslagene.
Nytt regjeringskvartal?
Ideen om et offentlig tilgjengelig bykvartal er sentral i alle prosjektene i parallelloppdraget. Forventningen uttrykkes allerede i regjeringens bestilling: ”Bygninger og anlegg skal utformes slik at utformingen fremstår som åpent og inviterende for publikum og besøkende”. Åpenhet, levende byrom og hensyn til historien er fremdeles en del av oppgaven, men når 200 000 kvadratmeter kontor brer seg utover den trange sentrumstomta er det fremdeles grunn til å spørre, slik Arkitektur N gjorde allerede for et år siden: “Hvor er det rom for demokrati?”
Sikkerhetskravene gjør at flere av gatene må stenges for trafikk, men området holdes åpent for gående og syklende. Men gir gjennomgang for fotgjengere et mer demokratisk byrom?
Mange av prosjektene i parallelloppdraget fyller de foreslåtte parkområdene sine med ”typisk norske” trær og busker. Antakelig er dette et svar på regjeringens ønske om fokus på norske verdier. Men hvor mange ”norske” verdier kan et bjørketre egentlig bære?
Sikkerheten tilsier også et strengt skille mellom publikum på gaten og de departementsansatte, og i de fleste prosjektene er kontakten begrenset til at man kan se hverandre, på gjensidig utstilling, eller eventuelt kjøpe kaffe i samme kaffesjappe. Det er ikke lagt opp til noen andre offentlige funksjoner på gateplan. Det er vel og bra at man ønsker seg en levende bydel, men hva skal vi egentlig i Regjeringskvartalet?
Arkitektur N stiller disse og flere andre åpne spørsmål til den kommende debatten om planleggingen av nytt regjeringskvartal.
Andre saker i dette nummeret:
Snapshot – et øyeblikksbilde av arkitekturen i Norge i dag
Hva er den viktigste oppgaven for arkitekturen i dag? Hva er potensialet for arkitekturen i framtiden? Med disse to spørsmålene håpet galleriet R-O-M for Kunst og Arkitektur å engasjere et utvalg av norske arkitektkontorer til å gi sitt bilde av samtiden slik den fortoner seg i arkitektfaget. Kontorenes svar spenner vidt både i form og fokus, et lappeteppe av store og små ambisjoner, tanker og erfaringer.
Naturlig veifinning i by og landskap
– Har vi gått oss bort? Spør landskapsarkitekt Ingvild Nesse i sin artikkel om universell utforming og den økende bruken av påklistrede ”ledelinjer” som skal hjelpe svaksynte og andre funksjonshemmede å finne veien. En ny temarapport bekrefter at mer naturlige ledelinjer og aktiv bruk av arkitektoniske elementer i veifinningen må være veien å gå.
For det øvrige innholdet av Arkitektur N se www.arkitektur-n.no
Følg også med på vår engelskspråklige nettside www.architecturenorway.no
Ute nå
Nummer 1 2019, har artikler om sosial reproduksjon, sjukehuskamp og pensjon, abortdebatt og et reisebrev fra markeringen av 100-årsdagen for mordet på Rosa Luxemburg i Berlin.
Frå målarkunst til måtehald: I den nye utgåva av Syn og Segn er det ein stor samtale med kunstnar Håkon Gullvåg, tekstar om overkvalifisering, Jemen, klimaverstingar, folkekyrkja og amerikanorsk. Og mykje meir.
Transaktivisme og abort, arkitektur og lefsebaking. I den nye utgåva av Syn og Segn er det temasider om arkitektur og byggkvalitet, samtale om sorteringssamfunnet med barnelege Ola Didrik Saugstad, tekstar om einsemd, goth-miljøet og dei kvite flekkane i verdsrommet.
Et av temaene i dette nummeret er endring – et tema vi også vil komme tilbake til i senere nummer, i og med vi venter på meldinger, rapporter og beslutninger som vil være av stor betydning for sektoren. Men dette nummeret inneholder også saker om det mer arkivfaglig nære; slik som bestandsregistrering, katalogisering og formidling.
Nordnorsk Magasin: et avsluttende kapittel? Nordnorsk Magasin nr. 4-2018 gikk ut til abonnentene den 27. november. Denne papirutgaven av Nordnorsk Magasin er trolig den siste som kommer ut.
Tema Avhengighet: Avhengighet gir ikke fritak for straff. Intervju med lege og forsker Knut Boe Kielland, omtale av boka Hva er avhengighet v/ Jahn Arne Olsen og artikkelen «Bør narkotika legaliseres?» av Øyvind Røed. Les vinnertekstene i årets tekstkonkurranse som ble arrangert i samarbeid med =Oslo.
Tema: Miljø og teknologi. Smarte byer, sirkulær økonomi og en verden der sosiale rom, byplan og arkitektur som sådan har emigrert til en virtuell verden?
Ekstremisme, folkemusikk, død og odelsrett: I den nye utgåva av Syn og Segn er det temasider om døden, samtale med komponist og folkemusikar Anne Hytta, tekstar om odelsrett, farskjærleik og arven etter Sovjetunionen.
Møt brukerne ved Bakkely Arbeidssenter, som i mange, mange år har klistret adresse-etikettene på Nordnorsk magasin. Les om en utdøende art i kulturfloraen vår; telefonkioskene, og bli med på utferd til fiskeriregionen Galicia. Se fargerik kunst, les om Narviksenteret, møt diktdebutanter og les litteraturanmeldelser og annet spennende stoff..
Temanummer om iransk film med Sara R. Yazdani og regissør Kaveh Tehrani som gjesteredaktører. Kurator Övül Ö. Durmusoglu skriver om Forough Farrokhzads «The House is Black» (1964), filmforsker Annie Fee diskuterer hvorfor Jafar Panahis «Taxi Teheran» (2015) ikke er en art-house film.
Årets andre utgivelse av Arkivråd er et tema-nummer om digitalisering. Det er uten tvil mye som skjer rundt om i det langstrakte land.
Les bl.a..; Velkommen til Tromsø – KAI-konferanse 2018 - Kongens Fortjenestemedalje x 2 - Den kommunale digitale historien – KDRS som verktøy - Digital deponering i Trondheim kommune
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.