Vagant fyller 25
Vagant feirer i år 25-årsjubileum, ble nylig kåret til Årets tidsskrift 2013, og er nå ute med det første av årets fire jubileumsnumre.
Det idealistiske tidsskriftet Vagant ble startet av Blindern-studenter i 1988, den gang trykket på avispapir og solgt på gatehjørner og kafeer. Siden har omstreiferen Vagant møtt et skiftende landskap på fremoverlent vis. Redaksjonsmedlemmer har avløst hverandre i en lang rekke, og i dag er Vagant en av samtidskulturens kontinuitetsbærere.
Juryen bak kåringen av Årets tidsskrift 2013 sier bl.a. i sin begrunnelse at "redaksjonen lykkes i å skape et enhetlig produkt basert på svært mange ulike stemmer, og viser en høy grad av selvrefleksjon om hva et tidsskrift kan og bør være. Innholdet er til tider krevende, men Vagant framstår som et tidsskrift laget med mye pasjon, og med et bevisst og lekende forhold til visuelle uttrykk."
Les også redaktør Audun Lindholms ferske innlegg på forlagsliv.no: Ild i leseren - takketale fra Årets tidsskrift 2013.
Vagant anno 2013 er i stadig bevegelse videre. Fra og med 1. februar har bladet forsterket nettnærværet. På hjemmesidene kan man hver uke lese nyskrevne tekster: anmeldelser, intervjuer, reportasjer og kommentarer. Høydepunkter fra arkivet hentes frem på ny og og kaster lys over aktuelle hendelser. Vagantredaksjonen flyttet ved årsskiftet sitt hovedkvarter fra Bergen til Berlin. Herfra vil de fortsette å kople den skandinaviske litteraturen på den kontinentale samtidsdebatten.
I Vagant nr 1 /2013finner du bl.a disse artiklene:
Brageprisvinnende forfatter og journalist Simen Ekern presenterer forfatterskapet til Timothy Garton Ash. Ash har gjort «nåtidshistorie» til en disiplin, i grenselandet mellom journalistikkens reportasjer og historiefagets analyser.
Ingvild Krogvig skriver om Sophie Calles vei inn i kunsten.
Ungarske Lázsló Krazsnahorkai oversettes for første gang til norsk/skandinavisk, av Ove Lund. Redaksjonen har skrevet en introduksjon til forfatterskapet. Essay ved Scott Esposito.
Joni Hyvönen gjør en forfatterskapslesning av Sofi Oksanen.
Debutantanmeldelser av Linn Rottem og svenske Athena Farrokhzad.
Susanne Christensen har skrevet en tekst om kvinnestemmen og om Camilla Collett-statuen i Slottsparken.
Ane Nydal dybdeintervjuer Vagants husillustratør Andreas Töpfer, om hvordan han tenker design og illustrasjon.
Jubileumsavdeling: Den første av fire jubileumsavdelinger der Vagant-historien blir presentert, og med dette viktige deler av norsk litteraturhistorie de siste 25 årene belyst.I årets første nummer er fokuset rettet mot noen av offentlighetens ubesungne helter: designerne, billedredaktørene og illustratørene.
Vagant er Cappelen Damms tidsskrift for litteratur, kunst, film, ideer og samtidsdebatt.
Bladets redaktør er Audun Lindholm (audun.lindholm@cappelendamm.no / +47 97662032.
Ute nå
Mellom #1/2019 handlar om omsetting og musikk, men rommar òg eit utval ny litteratur i omsetting, faste spalter og omtalar av omsett litteratur.
Temanummer om filmmusikk. Nærmere bestemt: Om noen av de betydningsfulle samarbeidene mellom regissører og komponister. Temaredaktør Thor Joachim Hagas mål med utgaven har vært å skape mer bevissthet rundt filmmusikk som kunstform, og framheve musikkens betydning for filmopplevelsen.
Nummer 1 2019, har artikler om sosial reproduksjon, sjukehuskamp og pensjon, abortdebatt og et reisebrev fra markeringen av 100-årsdagen for mordet på Rosa Luxemburg i Berlin.
Frå målarkunst til måtehald: I den nye utgåva av Syn og Segn er det ein stor samtale med kunstnar Håkon Gullvåg, tekstar om overkvalifisering, Jemen, klimaverstingar, folkekyrkja og amerikanorsk. Og mykje meir.
Transaktivisme og abort, arkitektur og lefsebaking. I den nye utgåva av Syn og Segn er det temasider om arkitektur og byggkvalitet, samtale om sorteringssamfunnet med barnelege Ola Didrik Saugstad, tekstar om einsemd, goth-miljøet og dei kvite flekkane i verdsrommet.
Et av temaene i dette nummeret er endring – et tema vi også vil komme tilbake til i senere nummer, i og med vi venter på meldinger, rapporter og beslutninger som vil være av stor betydning for sektoren. Men dette nummeret inneholder også saker om det mer arkivfaglig nære; slik som bestandsregistrering, katalogisering og formidling.
Nordnorsk Magasin: et avsluttende kapittel? Nordnorsk Magasin nr. 4-2018 gikk ut til abonnentene den 27. november. Denne papirutgaven av Nordnorsk Magasin er trolig den siste som kommer ut.
Tema Avhengighet: Avhengighet gir ikke fritak for straff. Intervju med lege og forsker Knut Boe Kielland, omtale av boka Hva er avhengighet v/ Jahn Arne Olsen og artikkelen «Bør narkotika legaliseres?» av Øyvind Røed. Les vinnertekstene i årets tekstkonkurranse som ble arrangert i samarbeid med =Oslo.
Tema: Miljø og teknologi. Smarte byer, sirkulær økonomi og en verden der sosiale rom, byplan og arkitektur som sådan har emigrert til en virtuell verden?
Ekstremisme, folkemusikk, død og odelsrett: I den nye utgåva av Syn og Segn er det temasider om døden, samtale med komponist og folkemusikar Anne Hytta, tekstar om odelsrett, farskjærleik og arven etter Sovjetunionen.
Møt brukerne ved Bakkely Arbeidssenter, som i mange, mange år har klistret adresse-etikettene på Nordnorsk magasin. Les om en utdøende art i kulturfloraen vår; telefonkioskene, og bli med på utferd til fiskeriregionen Galicia. Se fargerik kunst, les om Narviksenteret, møt diktdebutanter og les litteraturanmeldelser og annet spennende stoff..
Temanummer om iransk film med Sara R. Yazdani og regissør Kaveh Tehrani som gjesteredaktører. Kurator Övül Ö. Durmusoglu skriver om Forough Farrokhzads «The House is Black» (1964), filmforsker Annie Fee diskuterer hvorfor Jafar Panahis «Taxi Teheran» (2015) ikke er en art-house film.
Ønsker du å låne kontoret?
Medlemstidsskriftene kan låne kontoret vårt i 4. etasje på Litteraturhuset i Oslo, fortrinnsvis etter kl 15. Trenger du det på dagtid, kan det som regel ordnes.
Send e-post til post@tidsskriftforeningen.no for spørsmål/reservasjon.