Filosofisk supplement #1/2010:
Filosofisk supplement #1/2010: Žižek
I forbindelse med Slavoj Žižeks norgesbesøk i fjor høst spurte vi om å få et intervju. Det hadde han ikke tid til, men i stedet skulle han forsøke å sende oss en tekst om noe vi lurte på. Vi spurte ham om hans tilhørighet til Hegel, og fikk et omfattende og interessant svar i artikkelen «Is it still possible to be a Hegelian today?». Her forsvarer Žižek Hegel mot angrep fra nietzscheaneren Gerard Lebrun, blant annet ved å tolke den hegelianske dialektikken som en «open-contingent process» til forskjell fra den tradisjonelle Hegel-tolkningens fokus på nødvendighet. Artikkelen har ikke tidligere blitt publisert, og er et utkast til første kapittel i Žižeks neste bok.
I tillegg Žižeks artikkel har vi flere tekster som omhandler hans filosofiske grunnlag, og et intervju med Espen Søbye om Žižek som politisk aktør. Å plassere Žižeks tenkning i en entydig kategori er umulig; Han er politisk aktør, metafysiker, sosiolog, psykoanalytiker og han er kalt «kulturteoriens Elvis». Eirik Sjåvik skriver i sin introduksjon: «Som en hysteriker beveger Žižek seg fra posisjon til posisjon, og forholder seg innenfor hvert kapittel sjelden eller aldri til ett enkelt tema, men fluktuerer konstant mellom ontologiske, psykologiske, etiske, politiske, historiske og estetiske problemstillinger». I Sjåviks artikkel belyses deler av Žižeks filosofiske bakteppe, spesielt Žižeks tilknytning til tysk idealisme representert ved Kant, Schelling og Hegel. Žižek og Hegel er i aller høyeste grad også tilstede i Lars Bergesens artikkel «Mening og helhet i historien – Et žižekiansk perspektiv», hvor Žižeks teorier om hvordan lacansk psykoanalyse kan informere vårt syn på historiefortolkning utforskes. Jaques Lacans tenkning blir sett nærmere på i vår faste spalte «Frem fra Gjemselen», der Morten Lyngeng gir introduksjon til Lacan.
Som man vil se i Anders Fjelds artikkel, «En Žižek» er noe av det mest påfallende med Žižek hans sammenstilling av «seriøs» filosofi, som tolkninger av Kant og Hegel, med populærkulturelle fenomener og vulgære analogier. Disse sammenstillingene er ikke bare kosmetiske, de viser seg, i følge Fjeld, å føre til produktive paradokser. Žižeks fascinasjon for paradokser er også tema i artikkelen «Slavoj Žižek on the Dialectic of the Universal and Particular», skrevet av Sead Zimeri. Zimeri tar for seg Žižeks tilsynelatende paradoksale påstand om at det Universelle ikke er ett, og at Universalitet som både nødvendig og umulig på en og samme tid.
En samtidsfilosof som deler mye av Žižeks teoretiske rammeverk er Judith Butler. De er imidlertid uenige på sentrale punkter angående subjektet. Dette tematiserer Chantal Jackson i sin artikkel «A Response to Slavoj Žižek’s Criticism of Judith Butler’s Understanding of the Subject».
Slavoj Žižek er en av de mest internasjonalt kjente skikkelsene i dagens filosofi, men han er allikevel relativt lite oppe i den akademisk-filosofiske samtalen her i Norge. I lys av dette ønsker vi å være et supplement til denne samtalen. Vi håper med dette nummeret at en svært berømt samtidsfilosof vil kunne bli noe bedre kjent for våre lesere – det være seg både lesere som kjenner ham fra før, og de lesere som i dette nummeret møter ham for første gang.
Bladet inneholder også mesterbrev, anmeldelser, quiz, kryssord og utdrag fra den leksikryptiske encyklopedi.
Filosofisk supplement selges på Akademika, Tronsmo, Norli Universitetsgaten, Tanum Majorstuen, Langbrecke Bok- og Papirhandel, Bislett Bok, samt i utvalgte Narvesen-kiosker.
Et årsabonnement koster 140 kroner (4 nummer). Klikk deg inn på www.filosofisksupplement.no, eller send en mail til filosofisk-supplement@ifikk.uio.no for å bestille.
Filosofisk supplement er et studentdrevet tidsskrift tilknyttet Program for filosofi ved UiO. For mer informasjon, se www.filosofisksupplement.no