I Syn og Segn spenner artiklene fra diskusjoner om euroen etter ti års eksistens og nyfascismens fremvekst i et Europa i endring, til en fremstilling av samvirkelagsarkitekturens vekst og fall som et bilde på ulike faser i norsk etterkrigsmodernisering. Tidsskriftet kan sette søkelyset på kommersialiseringen av norsk bistandspolitikk eller løfte fram en senere vinner av Nordisk Råds Litteraturpris, Sofi Oksanen. Det kan tilby analyser av markedsføringsgrepene Sogn og Fjordane fylkeskommune benytter for å lokke folk til seg, helt uten caffe latte – og følge det opp noen numre senere med en fotodokumentar av ett år på bygda i Jølster. Tidsskriftet kan levere essayisstikk om våre forestillinger om det finske folkelynnet med utgangspunkt i en tippekiosk i Nord-Helsinki, eller portrettere Manhattan-hotellet der Leonard Cohen hadde en het natt med Janis Joplin og Dylan Thomas drakk sine aller siste atten whiskey før han aldri mer våknet opp. Dagens versjon av tidsskriftet følger opp en langvarig tradisjon Samlagets sjefredaktør Sverre Tusvik har beskrevet slik i et historisk tilbakeblikk: ”Tidsskriftet har på same tid gitt plass til det intellektuelle og det folkelege, til det nynorske og det internasjonale, til motkulturen så vel som til høg- og lågkulturelle uttrykk.”

Syn og Segn er mangfoldig i sjangervalget, og byr på alt fra nyhetsbakgrunner og populærvitenskapelige artikler via reportasjer til skjønnlitterære bidrag og essayistikk. Tidsskriftet tilstreber et rent, klart og lesbart språk, har en stram, ren og upretensiøs formgiving, og legger sterk vekt på godt fotoarbeid. Syn og segn er et ujålete og relevant tilskudd av høy kvalitet til den norske tidsskriftfloraen.

Årets komet: Personae

Personae er en svært ambisiøs nykommer, både i omfang, innhold og utforming. Tidsskriftet utfordrer sjangeren «moteblad» og satser stort i et smalt segment. Det peker seg ut ved å være annerledes og vitner om vilje til å tenke utradisjonelt. Årets komet hører like naturlig hjemme i kioskhyllene som i bokhandelen. Tidsskriftet leter opp sine skribenter fra uventet hold hvilket resulterer i originale bidrag som gjør leserne i stand til å skjerpe refleksjonen over et gitt tema.

Personae viser en reell vilje til å formgi sine intensjoner. Den redaksjonelle ideen gjenspeiles i bidragene uten å hemme dem. Redaksjonen er klar på hva den vil og derfor lykkes den. Personae viser hvordan man ved hjelp av ordets makt kan beskrive en visuell estetikk, eller et stofflig uttrykk om man vil. Ved hjelp av et strukturert og lekkert design trår også ideene tydelig frem.

I disse tider da pixelmania og elektronikkhysteri fyller eteren med hvit støy er Personae en taktil opplevelse, det er blekk på papir. Man legger lista høyt når det gjelder den estetiske standard. Tidsskriftet har en egen lukt, en egen tyngde og man oppnår den høyeste form for luksus – å lese tekst og se på bilder som går opp i en høyre objektivistisk enhet – PAPIRTIDSSKRIFTET produsert med kompetanse i alle trinn.

Med Personae løftes mote fra et “ullent” spekter til å være et skjerpet, sanselig kunstnerlig virkemiddel og uttrykk. Personae skiller seg også ut i europeisk sammenheng. Juryen er samstemt om at Persona fortjener den nyopprettede bemerkelsen Årets komet!