Noen tidsskrifter vet alt om litteratur, bortsett fra hvordan man skal nyte den. Slik er det ikke med årets vinner av Tidsskriftprisen. Stikkordet er lyst - leselyst.

Årets vinner har gått gjennom både et hamskifte og et redaktørskifte i 2010. Det har gitt bladet et offensivt innhold og et gjennomført originalt design. To satsningsområder markerer seg. Det ene er det grundige forfatterintervjuet – gjennom året har vi lest samtaler og essays med og av for eksempel Elfriede Jelinek. Mircea Cartarescu, Alberto Manguel og Joyce Carol Oates. Det andre synes å være en tydelig interesse for å formidle internasjonal litteratur: Vi har lest om kinesisk samtidslitteratur, et helt litterært verdensatlas, og – med fotball-VM i Sør-Afrika som alibi, om den afrikanske poeten Lesego Rampolokeng.

Juryen har også gledet seg over mengden av nye spalter som redaksjonen drysser ut av ermet: de dukker opp på sidene som rare innfall og visuelt krydder.

På tross av hamskiftet har vinneren videreført sitt mandat: å drive et klassisk folkeopplysningsprosjekt. For årets vinner gjør ikke noe forsøk på å være høy og mørk - det er landets mest utadvendte litteraturtidsskrift dette. Med sine rundt 5000 eksemplarer er det også Norges største innenfor sin genre - derfor er det av samfunnsmessig betydning at det er bra. Bredde og kvalitet er to ulike størrelser, og de settes kontinuerlig opp mot hverandre i kulturen vår. Vinneren har klart å få de to til å gå opp i en høyere enhet. For denne innsatsen gir juryen i år prisen for Årets Tidsskrift til --- Bokvennen. Gratulerer.

Juryen har bestått av: Lena Lindgren (samfunnsredaktør, Morgenbladet), Kjell Lars Berge (professor i tekstvitenskap, UiO), Karin Haugen (bokredaktør i Bokmagasinet, Klassekampen), Frank Rossavik, Martin Lundell (designer, Yokoland) og Cecilie Seiness (forlagsredaktør, Samlaget)

De beste tidsskriftene har en sterk egenvilje, noe de vil bøte på, noen de vil ta innersvingen på. De beste tidsskriftene lover noe, så du spent blar videre for å se om de virkelig kan holde det.

”Årets komet” trådte inn på scenen for første gang i fjor, med en bevissthet om at de kunne forandre noe. De sa klart og tydelig ifra at deres nisje var bredden: De er skamløst subjektive i utvalget de foretar. Artistene havner i bladet fordi redaktøren eller skribentene er opptatt av dem, ikke på grunn av en kalkulert aktualitet. Resultatet er hip-hop, elektronika, svartmetall og ymse kuriosa i en salig røre.

Som det sømmer seg for en generasjon som vier mest oppmerksomhet til plateformatet hvis det kommer i en LP-sleeve eller i form av et konseptalbum, ser de verdien av fenomener i margen av notene: De skriver like gjerne ”…. om en Slayer-logo risset inn i en lommebok, latteren til Mariah Carey tre minutter ut i Up Out My Face, eller Big Bois drømmer om Kate Bush”, som om et nytt album.

Det er et raust, nysgjerrig og oppfinnsomt tidsskrift. De ber to unge forfattere skrive en fri tekst til hele katalogen til en valgfri artist. De intervjuer filosofer som bygger egenkonstruerte instrumenter. Og når de drar for å intervjue Brian Eno, sørger de for å utstyre bladet med en maske du selv kan klippe ut. Dette tidsskriftets entusiasme smitter. Det gir deg stoff du ikke visste at du ville ha.

Det skjer alt for sjelden at du sitter med et blad i hendene, og tenker på en og samme gang:

Dette er viktig. Dette er humørfylt. At det skulle skje med et magasin viet til musikk, er ekstra hyggelig. Signe Eno, Årets komet.

Juryen har bestått av: Lena Lindgren (samfunnsredaktør, Morgenbladet), Kjell Lars Berge (professor i tekstvitenskap, UiO), Karin Haugen (bokredaktør i Bokmagasinet, Klassekampen), Frank Rossavik, Martin Lundell (designer, Yokoland) og Cecilie Seiness (forlagsredaktør, Samlaget)